Bibelens persongalleri er rikt og spennende, fullt av helter, forbilder og andre kjente personer. I oversikten på denne siden finner du artikler om noen av Bibelens mange kjendiser.

Jesus Kristus – den eneste veien til Gud

Hensikten med Jesu komme kan summeres slik: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin eneste Sønn, for at alle som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men kjenne Gud og ha evig liv (Joh 3,16).

Navn: Jesus – betyr Frelser Tilnavn i Bibelen: Kristus -gresk: Den Salvede (samme som Messias på hebraisk) Fødested: Betlehem i Judea Oppvekst: Nasaret Familie: Moren het Maria. Ingen jordisk far. Guds sønn ble inkarnert i verden ved Den Hellige Ånd, født av en jomfru. Josef tok et ansvar som jordisk farsrolle. Flere søsken. Alder: Døde da han var ca. 33 år. Bibelens klare vitnesbyrd er at han stod opp tredje dagen og lever for alltid.

Jesu fødsel og barndom

Siden vår tidsregning har utgangspunkt i Jesu fødsel, er det naturlig å si at han ble født i år 0, selv om det hersker usikkerhet rundt det nøyaktige tidspunktet. Lukas sine to første kapitler, er den mest detaljerte historien om omstedigheten rundt Jesu fødsel. Fordi Herodes prøvde å drepe Jesusbarnet, tok Josef Maria og barnet med seg til Egypt, der de ble værende til kongen var død. Da vendt de tilbake og bosatte seg i Nasaret.

Jesu barndom og oppvekst er lite beskrevet i Bibelen. Et av unntakene er fortellingen om hans besøk og diskusjon med prestene i tempelet som tolvåring (Luk 2,22-52).

Jesu liv som voksen

Jesu tjeneste begynte for fullt da han ble døpt av Johannes. Guds stemme lød fra himmelen og Ånden kom over ham i en dues skikkelse. Etterpå ble han ledet ut i ørkenen av Den Hellige Ånd. Etter 40 dagers faste kom djevelen og fristet ham. Han sto imot disse fristelsene ved å bruke bibelvers. Etter denne testperioden var han klar til å begynne sin forkynnelse av Guds rike.

Jesu budskap

Jesus forkynte evangeliet om Guds rike. Håpet om Guds rike som fantes i den offisielle jødedommen, men messiasforventningen var sterkt politisk og nasjonalistisk orientert. Han kom også ofte i klammeri med fariseerne og presteskapet i religiøse spørsmål.

Han proklamerte at Guds rike var på vei inn i verden ved det han selv forkynte og ved de gjerninger han gjorde. Han underviste disiplene sine om å leve livet på Guds måte, og å be om at Guds rike skulle komme. Etter sin oppstandelse viste han seg for disiplene i 40 dager og snakket med den om ting som har med Guds rike å gjøre.

Et liv preget av bønn og mirakler

Jesus brukte mye tid i bønn til sin himmelske Far. Han gikk avsides for å søke Gud, ofte på natta. Selv understreket han at han bare sa det han hørte Faderen si og gjorde bare det han så Faderen gjøre.

Jesus gjorde mange tegn, under og mektige gjerninger. Han helbredet blinde, lamme, døve og mange syke. Han befridde mennesker som var besatt av åndsmakter. Til og med naturkreftene måtte adlyde han, da han stilte stormer og gikk på vannet. Ifølge Bibelen betyr disse tegnene at han var den Det Gamle Testamentet sa skulle komme, at han virkelig var Guds sønn og at han demonstrerte Guds vilje.

Jesu død

Jesus var klar på at han var kommet for å gi sitt liv for alle menneskers tilgivelse og frelse. De jødiske lederne, uvitende om hva de egentlig gjorde, anklaget Jesus for blasfemi. De overgav ham til Pilatus som dømte ham til døden ved korsfestelse. Det var romerske soldater som utførte dette. Apostelen Peter gjør det imidlertid klart at Gud stod bak for å fullføre sin plan: «Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide» (Apg 3,17-18).

Josef fra Arimatea fikk tillatelse fra Pilatus til å begrave Jesus. Graven ble beseglet av romerske soldater og vakthold ble satt ut, for å unngå at noen skulle stjele Jesu kropp og si at han var stått opp.

Jesu oppstandelse

Til tross for vakthold, stod Jesus opp og både noen av disiplene hans og flere kvinner som hadde kommet til graven for å salve kroppen hans, fikk se at graven var tom. Senere viste han seg for disiplene sine flere ganger og ved ett tilfelle viste han seg for en forsamling på mer enn 500 personer.

Jesu himmelfart

Før Jesus ble tatt fra disiplene sine, beskrev han oppdraget for dem og lovte at han skulle være med dem alle dager. Så ble han løftet opp rett foran øynene deres, og en sky dekket ham. Da hadde han tydelig sagt at han skulle komme igjen for å dømme levende og døde.

Peter – en helhjertet disippel

Peter er en av de mest sentrale personene i Det nye testamentet. Gjennom evangeliene, Apostlenes gjerninger og noen av Paulus sine brev blir vi kjent med denne helhjertete mannen. Han er også selv forfatter av to brev i Det nye testamentet. I disse to korte brevene tar han for seg en rekke temaer, med hovedvekt på hvem Jesus er, en disippels liv i hverdagen og advarsler mot religiøs vranglære.

Navn: Simeon. Fikk navnet Peter (hebr. Kefas) av Jesus. Peter betyr stein / klippe. Familie: Sønn av Johannes (fork. Jonas.) Bror av Andreas. (Begge disipler av Jesus) Sivilstatus: Gift Hjemsted: Betsaida. Flyttet senere med sin bror til Kapernaum. Yrke: Fisker / apostel

Et nært forhold til Jesus

Bibelens fremstilling av Peter kommer først og fremst gjennom andres beretninger. Vi møter både hans svake og sterke sider. og sporer en utvikling av Peters karakter og modenhet over lengre tid, særlig gjennom evangeliene og Apostlenes gjerninger. Sammen med Jakob og Johannes, fikk Peter et ekstra nært forhold til Jesus. Dette nære forholdet gav Peter høy status blant disiplene, samtidig som Jesus behandlet Peter til tider ganske strengt. Peter ble betrodd mye, derfor skulle mye kreves av han senere.

Modig, men ikke feilfri

Første gang vi møter Peter er når Jesus inviterer han og broren Andreas til å følge Jesus. De var fiskere, men Jesus ville gjøre dem til menneskefiskere (Matt 4,19). Responsen lar ikke vente på seg. Peter og Andreas lar straks garnene ligge og følger Jesus. Denne besluttsomheten er noe som kjennetegner Peter som person. Han trenger ikke lang tid for å bestemme seg for noe. Og når han har bestemt seg, så gir han 100 %.

Samtidig tegner Bibelen et bilde av Peter som en som er langt fra perfekt. Peter er kjent for at han var feig og nektet for at han kjente Jesus (Luk 22,54-62). Likevel er Peter den Jesus spesielt henvender seg til om å ta et lederansvar etter oppstandelsen (Joh 21,15).

Åpenbaring om Kristus

Peter er sentral i hendelsene rundt Jesu liv og gjerning. Når han i Matteus kap. 16 får navnet Peter, er det i en situasjon der Peter setter ord på den forståelsen han har av hvem Jesus er – Messias, den levende Guds sønn. Jesus forklarer at det er på denne åpenbaringen Guds menighet skal bygges, et byggverk ondskapen ikke skal kunne stå seg mot.

Sentral plass i den første menighetens tid

Første delen av Apostlenes gjerninger, dreier seg i hovedsak om den tjenesten Peter hadde. Blant annet forkynner han evangeliet i Jerusalem på pinsedag, starter den første ikke-jødiske menigheten i Kornelius’ hus.

Forfatterskap

Vi har to brev i Det nye testamentet som er skrevet av Peter, kjent som Peters første og andre brev. I det første brevet skriver han om troen og håpet som er knyttet til Jesu liv, hans død og hans oppstandelse, også løftet om at han skal komme igjen. I det andre brevet går han sterkt i rette med vranglære som leder mennesker inn i et ugudelig og umoralsk liv, og oppmuntrer de troende i forventningen om Jesu gjenkomst.

Moses – påske og de De ti bud

Moses ledet israelittene ut av Egypt, på vei til landet Gud hadde lovt dem. Han ledet den første påskefeiringen verden har sett. Gjennom Moses fikk Israel De ti bud, retningslinjene for Guds folk.

Navn: Moses = den som er dradd opp av vannet. Kan også utlegges fra mo-she (Nilens barn) Født: ca. år 1500 f.Kr. i Egypt. Familie: Far: Amram. Mor: Jokebed. Storesøsken: Aron og Mirjam. Av Levis stamme. Alder: 120 år Utdanning: Egyptisk visdom

Bakgrunn

Israelsfolket hadde bodd i Egypt i cirka 400 år. De levde som slaver. Egypterne fryktet israelittene fordi de var blitt så mange. Guttebarna skulle derfor drepes og Moses ble satt ut på Nilen i et forsøk på å redde han fra egypterne. Han ble funnet av Faraos datter, og fikk en god oppvekst og utdanning i Faraos hoff.

Da han var omkring 40 år gikk han for å se til forholdene hos sitt eget folk. Han så hvordan de ble undertrykt. Da han så en egypter som plaget en hebreer, slo han egypteren i hjel. Dette ble oppdaget og Moses måtte rømme fra Egypt for ikke å bli drept. Han kom til Midjan, hvor han giftet seg med Sippora.

Tilbake til Egypt

Gud viste seg for Moses i en brennede busk, og kalte ham til å utfri israelittene fra slaveriet i Egypt. Han var nå omkring 80 år gammel. Han dro tilbake til Egypt og gikk til Farao sammen med Aron og krevde at folket skulle få reise fra Egypt for å tilbe Herren. Farao nektet lenge og på Moses sine advarsler, sendte Herren plager over landet. Tilslutt gikk en dødsengel gjennom landet og drepte alle førstefødte av hannkjønn. Israelittene unnslapp fordi de hadde fulgt Guds Ord gjennom Moses og feiret påske. Blodet av påskelammet som var strøket på dørstolpene, berget dem.

Ørkenvandringen

Moses ledet folket gjennom Sinai-ørkenen. Når vi leser historien (2 – 5 Mos) ser vi at han var en ydmyk mann, ikke var styrt av egne ambisjoner. Han elsket Gud og levde som en tjener. Alle problemene folket skapte med opprør og misnøye, gjorde at Moses flere ganger måtte gå i forbønn for folket.

Pakt

Gud inngikk en pakt med Moses, en pakt som var med hele folket. Loven og De ti bud var grunnlaget for pakten, hvor folket skulle elske Herren sin Gud og leve i ærefrykt for ham. I en visjon fikk Moses tegningene til tabernaklet og så til at alt ble gjort i samsvar med disse da tabernaklet ble bygget. Han var den som stadig minnet dem om Herrens ord og avgjorde saker som folket hadde med hverandre.

Bilde på Jesus

Moses var en profet som pekte fram mot Jesu komme (5 Mos 18,15 og Apg 7,37). Utgangen fra Egypt, omtales i Det nye testamentet som et bilde på frelsen i Jesus Kristus.

Moses dør

Moses kom ikke selv inn i Kaanan, men han fikk se landet fra Nebo-tinden. Der døde han også, 120 år gammel, og Bibelen forteller at Gud selv begravet ham. Ifølge Bibelen sto det aldri mer fram en profet som Moses i Israel, en som Herren gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt (5 Mos 34,10).

Abraham – stamfar for de troende

Abraham reiste til Kanaan og ble stamfar til et nytt folkeslag. Gud ga Abraham et løfte om at han skulle bli far til mange og at de skulle være velsignet. I dag gjelder dette løftet for de troende.

Navn: Abraham (hebr.: far til en mengde folk, opprinnelig Abram – opphøyet far) Familie: Etterkommer av Noahs sønn Sem. Sønn av Tarah, fra Ur i Kaldea. Abraham var gift med Sara og er far til blant annet Ismael og Isak. Abraham var stamfar til David og Jesus. Alder: 175 år

Nomadelivet og løftet fra Gud

Abram vokste opp i Ur i Kaldea. Der møtte Gud han og ba han bryte opp fra kjente omgivelser for å dra til et nytt land, for Gud hadde tenkt å gjøre han til et stort folkeslag. Senere da han kom til Kanaan, fikk han navnet Abraham av Gud. Videre utdypet Gud sitt løfte overfor Abraham, ved å love en sønn som skulle føre slekten videre.

Abraham og Lot

Abrahams nevø Lot var også med på reisen. Gud lot det lykkes for de begge og etter hvert fikk de så mye storfe og småfe at de måtte skille lag. Abraham lot Lot velge område først – han valgte et frodig område, mens Abraham bosatte seg i Hebron. Området Lot bosatte seg i, var bebodd av mennesker som levde umoralsk og seksuelt utsvevende. Da Gud jevnet byen med jorden, ble Lot og hans familie berget ved Abramhams bønner til Gud.

Isak og Ismael

Sara, Abrahams kone, var lenge barnløs. Hun lot derfor Abraham få sønnen Ismael med slavekvinnen Hagar. Ismael har senere blitt sett på som en stamfar til araberne. Han var imidlertid ikke den sønnen Gud opprinnelig ga Abraham løfte om.

Det gikk flere år før Sara endelig ble med barn og fødte etter hvert løftessønnen Isak. Etter at sønnen endelig kom til verden, ble Abraham satt på en stor test av Gud. Gud ba Abraham ofre sin sønn Isak, men Guds engel avbrøt Abraham da Gud såg at Abraham stolte på at Guds inngripen.

Abraham i Det nye testamentet

«Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn (…) Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.» (Gal 3,6-7 og 29)

På grunn av sin tro var Abraham rettferdig. De troende kalles derfor barn av Abraham. De som tilhører Kristus og tror på han, har fått de samme løftene som Abraham; de skal bli et stort folk, være velsignet og være til velsignelse (Gal kap. 3).

Daniel – en modig mann

Daniel levde i en verden hvor mye handlet om makt, posisjoner og penger – ikke ulik vår tid. Men Daniel ville ikke være til salgs, eller gå på kompromiss med det han trodde på. Han ville være trofast mot Gud, selv om det medførte motstand og forfølgelser.

Navn: Daniel, betyr ”Gud er min dommer” Familie: Sannsynligvis av kongelig eller adelig familie Hjemsted: Trolig født under regjeringstida til Josjia, og ført inn i fangenskap av Nebukadnesar i 605 f.Kr, sammen med de første jødene som ble bortført. Han levde resten av livet i Babylon. Yrke: Var bl.a. rådgiver for regjeringen og ble regnet blant ”vismennene” på den tiden Samtidige: Jeremia (i Juda) og Esekiel (i Babylon).

I tjeneste hos kongen

Sammen med sine tre nære venner ble jødegutten David utvalgt til å bli oppdratt til kongens tjeneste i det persiske riket (Dan 1,1-7). Kong Nebukadnesar fant etterhvert ut at de fire guttene var flinkere enn de vismennene og spåmennene som fantes i landet allerede. Det var Gud som ga dem disse evnene, og gjorde det også slik at Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.

Spart fra ildovnens flammer

En dag lot kongen det bygges et gullbilde av seg selv som han ønsket at alle i riket skulle tilbe. Den som ikke adlød skulle kastes i en ildovn (Dan 3,1-7). Daniel og vennene hans ville ikke tilbe noen andre enn den levende Gud, så da de nektet å tilbe gullbildet, lot kongen dem bli overlatt til flammene. Ved Guds mirakuløse inngripen hadde ikke flammene noen virkning på dem. Kongen priste da deres Gud istedet, og forfremmet dem enda mer.

Etter kong Nebukadnesars død levde Daniel litt tilbaketrukket før han under kong Belsasars styre igjen fikk en høy stilling igjen. Daniel fikk blant annet en drøm som skildret hvordan det skulle gå med datidens mektigste riker. Men det riket Gud skulle opprette, ville overgå alle disse rikene til slutt (Dan 7-8).

Daniels drømmer er profetiske syner. Det betyr at det som Daniel fikk oppleve å drømme, var ting som kom til å skje i tiden etter at han hadde drømt det.

Overlevde løvenes gap

Senere ble Daniel riksråd (en slags statsminister) under Darius, som var hersker i Babel (Dan 6,2). En av de mest kjente historiene fra Daniels bok er når Daniel ble kastet i løvehulen. Siden Daniel var dyktigere enn de andre rådgiverne til kong Darius, ble de misunnelige på ham. For å få ham fjernet, innførte de en meningsløs regel om at alle måtte tilbe kongen. Daniel nektet å tilbe noen andre enn Gud, og måtte dermed straffes i henhold til loven. Dette førte til at han ble kastet i løvehulen. Men Gud sendte en engel og berget Daniel fra de sultne løvene.

Johannes – Han som Jesus elsket

Johannes var en av de 12 disiplene som sto Jesus nærmest. Jesus gav ham og broren kallenavnet ”tordensønnene”, noe som kan tyde på et stort temperament. Samtidig var Johannes en av de som var mest opptatt av å understreke Jesu fantastiske kjærlighet.

Navn: Johannes Familie: Sønn av fiskeren Sebedeus og hans kone Salome. Bror til apostelen Jakob. Alder: Trolig rundt 100 år Hjemsted: Betsaida, nord for Gennesaret-sjøen Yrke: Fisker

Johannes møter Jesus

Fram til Johannes møtte Jesus, jobbet han som fisker, sammen med sin far Sebedeus og broren Jakob. En dag de satt og reparerte garnene sine, kom Jesus forbi og sa til de to brødrene at de skulle følge ham. De forlot familiebedriften og ble trofaste etterfølgere av Jesus.

Etterfølger av Jesus

Johannes, Peter og Jakob var de disiplene som sto nærmest Jesus. Johannes omtalte seg selv flere ganger som «den som Jesus elsket». Johannes, Jakob og deres mor spurte en gang Jesus om de to brødrene kunne få sitte nærmest Jesus når han ble plassert på sin trone. Jesus refset dem for at de var så opptatt av makt og posisjoner. Den som er stor i Guds øyne er den som hjelper andre og ikke tenker på seg selv. Dette tok de lærdom av, senere ble de gode lederskikkelser blant de første kristne. Like før Jesus skulle dø, ville Jesus trekke seg tilbake til en hage for å be til Gud. Johannes, Peter og Jakob var med for å støtte ham i sorgen, men de var så trøtte at de sovnet flere ganger. Da Jesus ble tatt av romerne og ført til jødenes øversteprest, fulgte Johannes etter og kom seg inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig for å følge med på det som skjedde. Før Jesus døde ba han Johannes om å ta vare på sin egen mor, Maria. Maria skulle på samme måte se på Johannes som sin egen sønn.

Etter Jesu død og oppstandelse

Johannes var den første som kjente igjen Jesus etter han sto opp fra de døde. Det skjedde mens disiplene var sammen og fisket i Tiberias-sjøen. Jesus kom gående langs strandkanten, men ingen kjente ham igjen før Johannes så ham. Johannes var også med da Jesus for opp til himmelen foran øynene på disiplene. Senere ble Johannes og Peter arrestert av tempelets vaktstyrke fordi at de helbredet folk i Jesu navn og underviste menneskene i tempelet om Jesus. De ble sluppet fri igjen etter å ha blitt forhørt av de jødiske lederne i byen.

Forvist til Patmos

Johannes bodde flere år i Jerusalem og var en av lederne i den kristne menigheten. Etter hvert flyttet han trolig til Efesos, som lå på vestkysten av dagens Tyrkia, og var leder i menigheten der. Under den romerske keiseren Domitian (81-96 e.Kr.) oppsto det en forfølgelse av de kristne, og Johannes ble forvist til øya Patmos i Egeerhavet. Der viste Gud seg for Johannes og fortalte ham hva som skulle skje i framtiden. Johannes skrev ned de synene han så og i dag kan vi lese om dem i Johannes’ Åpenbaring.

Johannes’ siste leveår

Under keiser Nerva (96-98 e.Kr.) slapp Johannes fri fra Patmos og reiste tilbake til Efesos hvor han skrev ned evangeliet etter Johannes og hans tre brev i Bibelen. I brevene skrev han mye om at Jesus var både 100 % Gud og 100 % menneske, stikk i strid med gnostisk tenkning, som var populært blant datidens filosofer. Tradisjonen sier at Johannes var den eneste av disiplene som ikke ble drept på grunn av sin tro, og han døde rundt 100 år gammel i Efesos.

Johannes døperen – veirydder for Jesus

Johannes levde for å bringe følgende beskjed: «Omvend dere; for himlenes rike er kommet nær!” (Matt 3,2). Johannes skulle bane vei for Jesus og hans rike. Han døpte folket så de kunne være klare til å ta imot Guds sønn, Jesus.

Navn: Johannes – hebr. Yohanan (uttales Jochanan). Betyr Gud er nådig eller Gud har vært nådig/vist seg nådig. Familie: Foreldre: Sakarias og Elisabeth. Elisabeth var i slekt med Maria, Jesu mor. Faren var prest. Alder: Ble født et halvt år før Jesus og døde før Jesus. Hjemsted: Jerusalem Tjeneste: Forkynner, veirydder for Jesus. Samtidige: Historisk levde Johannes på samme tid som keiser Tiberius, landshøvdingen Pontius Pilatus, fjerdingsfyrstene Herodes, Filip og Lysanias, samt yppersteprestene Annas og Kaifas. Død: Martyrdøden. Ble halshugget på befaling fra Herodes.

Sønn av en prest

Sakarias, faren til Johannes, ble varslet av en engel om at han skulle få en sønn kalt til tjeneste av Gud. Sakarias var prest, og tjente i tempelet da han fikk denne beskjeden.

Døperen i funksjon

Døperen Johannes fikk en oppgave av Gud: ”Det fremsto en mann utsendt av Gud, hans navn var Johannes; han kom for å vitne om lyset, for at alle skal komme til troen ved ham. Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset” (Joh 1, 6-8). Hans oppgave var altså å fortelle folk om Jesu ankomst, for at folk skulle la seg døpe og være klar til å ta imot det han sa. Mange trodde han og fulgte hans undervisning, samtidig som de religiøse lederne fryktet for å miste kontrollen over egne tilhengere. Johannes var tydelig på at han ikke var Messias, men kun en som skulle forberede hans inntreden i verden. Han uttrykte det slik: ”Jeg døper dere med vann. Men det kommer èn som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild” (Luk 3, 16).

Vekkelse i Israel

Forkynnelsen til Johannes skapte vekkelse. ”Da dro folk fra Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder” (Matt 3, 5-6).

Jesu dåp i Jordan

Johannes oppfylte sin livsoppgave ved Jesu dåp i Jordan (Matt 3,15). Selv om hans oppgave nå var fullført, fortsatte han å døpe folk en stund etterpå. Det var hans klare refs av Herodes sitt umoralske liv som fikk han sendt i fengsel og som til slutt gjorde at han ble halshugget.

forkynnelse

Paulus – apostel og misjonær

Midt i sin forfølgelse av de kristne fikk Paulus et livsforvandlende møte med Jesus. Han ble en stor leder og apostel, som startet mange menigheter rundt Middelhavet. Han skrev brev til menighetene, og noen av brevene han skrev inngår i Bibelen i dag

Navn: Saulus: begjært/utbedt, senere Paulus: lat: liten. Familie: Paulus var født i Tarsus i Hellas, mens foreldrene var jøder. Enslig. Alder: Ca. 65 år

Paulus før omvendelsen

Paulus var vel kjent med loven (Det gamle testamentet), og var en ivrig student av den fariseeriske lovlæreren Gamaliel. Siden antallet etterfølgere av Jesus vokste kraftig i tiden etter Jesu himmelfart, utløste det forfølgelse fra de jødiske lederne. Paulus støttet disse, og han deltok i steiningen av Stefanus (Apg 7,58). Det var mens han var på vei for å arrestere disipler i Damaskus at Paulus fikk et møte med Jesus (Apg kap. 9), der han mistet synet i tre dager. Disippelen Ananias helbredet Paulus, og Paulus lot seg døpe til et liv i Jesus etterfølgelse. Han endret livskurs og begynte å forkynne at Jesus er Herre.

Paulus som disippel av Jesus

Etterhvert ble Paulus en markant leder for det stadige voksende antallet Jesustilhengere. Han opplevde et kall til å arbeide for at også de som ikke var jøder skulle få høre om Jesus. Sammen med sine medarbeidere reiste Paulus rundt på flere misjonsreiser i den østlige delen av Middelhavet, og startet menigheter i mange byer. Paulus fulgte opp menighetene personlig, enten gjennom besøk eller gjennom brev. Paulus var også i fengsel flere ganger på grunn av sitt budskap om at Jesus var den eneste veien til Gud. Han døde ved halshugging i Roma.

Paulus sine brev

Mye av læren til Paulus finner vi i de 13 brevene i Det nye testamentet han forfattet. Her beskrives læren Paulus forkynte i menighetene. Paulus brukte mye tid på å utbrodere rekkevidden av Jesu død og oppstandelse. Det at Gud har innsatt Jesus til å være Herre i universet, har ifølge Paulus konsekvenser både for vårt syn på Gud, på oss selv, og på våre relasjoner.

Noah – båtbygger og livredder

Noahs ark ble redningen for mennesker og dyr da flodbølgen skylte over jorden. På forvarselet fra Gud ble Noah og hans familie berget fra dommen over ondskapen. Gud laget regnbuen som en påminnelse for oss om at Gud aldri mer ville sende en tilsvarende syndeflod.

Navn: Noah (betyr hvile) Familie: Sønn av Lamek. Kone, tre sønner og tre svigerdøtre. Alder: 950 år Yrke: Båtbygger og vingårdsbonde

Kjent som båtbygger

Noah fikk navnet hvile, fordi han skulle være en trøst i arbeidet og alt strevet det var å arbeide på jorden. Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. Han er mest kjent fordi han bygde en ark (en stor båt) som berget seg selv og familien (åtte personer) og et par av hvert dyreslag fra flommen som Gud sendte for å utrydde ondskapen på jorda. I sin samtid var Noah den eneste som ønsket å følge Gud.

Flommen

Noah bygde arken etter mål han hadde fått fra Gud. Han var 600 år da han gikk inn i arken med familien og alle dyrene. Vann som falt fra himmelen og fra kilder i jorden økte den stadig voksende flommen i 40 dager. I 150 dager stod vannet høyt over jorden før det begynte å trekke seg tilbake. Etter hvert fikk arken grunn under seg, men Noah måtte enda vente en tid før alt vannet var borte. Totalt var de i arken i ett år og sytten dager. En due som fløy ut fra arken kom først tilbake med et oljeblad i nebbet, og i neste forsøk kom den ikke tilbake. Det var tegnet på at de kunne gå ut av arken.

Etter flommen

Da alle var vel ute av arken, var noe av det første Noah gjorde å plante en vingård. Da han hadde høstet av vinen drakk han seg full og kledde seg naken. Sønnen Kam så faren sin slik og fortalte det til andre. Sem og Jafet gikk baklengs med et dekke over skuldrene og dekket faren sin nakne kropp mens de så bort.

Guds pakt med jorden

Gud gjorde en pakt (gav et løfte) med Noah, som inkluderte alt liv på jorden til alle tider. Aldri mer skulle alt liv bli utryddet i en flom. Regnbuen skulle være et tegn på denne pakten og minne om den.

Noah i Det nye testamentet

I Brevet til hebreerne blir Noah omtalt som en forkynner av rettferdighet, han bygde arken i tro til at Gud ville sende en flom. Han presenteres som en rettferdig og hederlig mann som vandret med Gud (1 Mos 6,9). Arken, som stod på tørt land da den ble bygget, vitnet om Noahs lydighet og tro til Gud. Dette til tross for at hans trosprosjekt trolig ble latterliggjort av tilfeldige forbipasserende.

I Det nye testamentet sammenlignes den tiden Noah levde med slik tiden skal være når Jesus kommer tilbake, dagen kommer plutselig mens de fleste lever intetanende sine vanlige hverdagsliv (Luk 17, 26-27). Hos apostelen Peter blir også historien om vannflommen brukt som et bilde på den kristne dåpen (1 Pet 3,20).

Adam og Eva – de første menneskene

Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!»

Navn: Adam (= menneske) og Eva (= livgiver / mor til alle som lever) Tilblivelse: Adam: Formet av jord og blåst liv i gjennom nesen av Gud. Som skaper og livgiver blir Adam sønn av Gud. Eva: Bygd av et ribben, tatt fra Adam. Barn: Ukjent antall sønner og døtre. Tre sønner er navngitt. Alder: Adam ble 930 år Bosatt: Eden, inntil de ble kastet ut av hagen.

De første menneskene

Adam og Eva er de to første menneskene på jorden. Bibelen forteller oss at de ble skapt i Guds bilde. Det betyr at de ble født til å ligne Gud og arve Guds egenskaper. De fikk i oppdrag å styre over skaperverket i tråd med Guds vilje. De skulle bli mange, fylle jorden og legge den under seg. Bibelen forteller ikke eksakt hvor mange barn Adam og Eva hadde, men de hadde en del. Først fikk de Kain og Abel, dernest Set, og senere levde de i mange år og fikk sønner og døtre (1 Mos 5,4).

Tatt av et ribben

Adam var i begynnelsen, til forskjell fra alle andre skapninger som Gud skapte, den eneste som var alene. Gud lot en tung søvn komme over Adam, åpnet siden hans og tok ut et ribben. Av dette bygget Gud en kvinne. Dermed ble kvinnen en hjelp som passer til Adam. Hun er hans like, fordi hun er tatt av ham. Dette gjør Paulus til et stort poeng i det Nye Testamentet i en sammenligning mellom Jesus og menigheten (Jesu brud).

Syndefallet

I Første Mosebok kapittel 3 leser vi om Adams og Evas synd. De ble lurt med på et opprør mot Guds grensesetting, og spiste fra det eneste treet de ikke hadde lov å spise av – kunnskapens tre. Rekkevidden av feiltrinnet var mer alvorlig enn enn vi kanskje tenker oss. Ved å gjøre dette, gikk de inn i et liv uavhengig av Guds styre. Resultatet av det var at jorda ble forbannet. Det betydde en hverdag hvor strev, sykdom og fravær av Guds liv var fremtredende. Samtidig gir Gud et løfte til Eva om en ætt som skal vinne tilbake det tapte og seire over Guds fiende, djevelen.

Menneskehetens representant

Adam betyr menneske. Selv om Bibelen presenterer Adam som en historisk person, blir Adam også en representant for hele den menneskerasen som arvet hans falne menneskenatur (Rom 5,12-15). I Paulus’ første brev til korinterne blir Adam omtalt som den første Adam, mens Jesus kalles for den siste Adam (1 Kor 15,21-22). Jesus representer den nye menneskenatur, gitt til alle som på grunn av tro har blitt forsonet med Gud og fått nytt liv.

Elia – Motstand og mirakler

Elia var en profet i Israel. Han var en ivrig forkjemper for Gud og kjempet mot avgudsdyrkelsen i landet. Dette gjorde at livet hans var preget av mye motstand, men også store mirakler.

Navn: Elia Familie: Uvisst Alder: Uvisst Hjemsted: Tisbe (muligens i Galilea) Tjeneste: Profet Omtalt i Bibelen: 1 Kong 17 – 2 Kong 2

Lys i en mørk tilværelse

Elia var en profet i Israel. Dette var en tid hvor nasjonen ikke brydde seg om Gud, og profetene var lite velkomne. Han hadde flere konfrontasjoner med kong Akab. Profeten Obadja opererte også på denne tiden.

Profetier om tørke

I regi av kong Akab, hadde Israel vendt seg fra Gud og begynt å tilbe avguder. Akab drepte Herrens prester, mens Ba’als prester ble vist stor ære. Det var da Elia profeterte tørke over Israel. Det skulle ikke komme regn før Elia befalte det. Etter over tre år med tørke profeterte Elia at det skal komme regn.

Underet med melet og oljekrukken

Under tørken måtte Elia gjemme seg for forfølgerene sine. Han oppholdt seg da ved elven Krit. Ravner kom til han med mat to ganger om dagen. Da elven var helt uttørket, bad Gud han gå til Sarepta hvor en enke ville forsørge han. Enken levde under trange kår, men siden hun livholdt Elia likevel, profeterte han at at melkrukken og oljekrukken hennes aldri skulle bli tom inntil tørken var over. Det er her uttrykket «Sareptas krukke» kommer fra (1 Kong 17,10-16). Senere døde sønnen til enken, men Elia ropte til Gud og gutten våknet til live igjen.

Elia viser at Herren er den sanne Gud

Akab påsto at Elia var skyld i tørken, mens Elia skyldte på at israelittene ikke brydde seg om Gud. Elia ønsket å demonstrere at Herren er større enn avgudene. Han samlet derfor hele folket og utfordret Ba’al-profetene: Elia og Ba’al-profetene skulle tilberede hvert sitt offer og påkalle hver sin gud. Den gud som ville svarer med ild, var den sanne gud. Hele dagen påkalte Ba’al-profetene sin gud, men ingenting skjedde. Da befalte Elia folket å helle vann over offeret sitt, og påkalte deretter Herren. Straks fòr det ild ned fra himmelen og fortærte offeret til Elia. Han befalte at folket skulle gripe Baal-profetene som deretter ble ført ned til Kison-bekken og drept der.

Elia forlater jorden

En gang gikk Elia og Elisja, disippelen hans, fra Gilgal til Jordan. Flere ganger i løpet av turen bad Elia at Elisja måtte forlate han. Elisja nektet imidlertidig å gå fra han. Elia tok kappen sin og slo på vannet. Da delte Jordan seg. Begge gikk da over Jordan på tørr grunn. På den andre siden av Jordan kom ildhester ned fra himmelen og tok med seg Elia opp til himmelen (2 Kong 2,2-11). Det var det siste man så til Elia i Bibelen, helt fram til både han og Moses møttte Jesus på et fjell i Det nye testamentet (Luk 9,30).

Elia i Det nye testamentet

Profeten Malaki varslet at Elia skulle komme igjen og rydde vei for Herren (Mal 3,1). Elia kom ikke igjen i egen skikkelse, men profetordet fikk sin oppfyllelse i Johannes døperen (Luk 1,17).

Samuel – profet og dommer

Samuel var en av de mest markante skikkelser i Israels historie. I en samtid preget av forfall, ble han Guds redskap til både politisk og åndelig fornyelse.

Navn: Samuel – hørt av Gud Familie: Sønn av Elkana og Hanna. Av Sufsætten, en ætt i Efraims stamme. Jobb: Dommer og profet Sted Født i Ramatajim i Efraimsfjellene. Oppvekst: Under presten Elis tilsyn i Sjilo.

Født som bønnesvar

Samuels mor var barnløs og skammet seg over det. Hun bad til Gud om en sønn – ikke for sin egen del – men fordi hun ville innvie han til tjeneste for Gud. Hun så den kaotiske situasjonen landet var i etter 400 år med anarki, og bad om en sønn som ville tjene Gud. Hun fikk Samuel og gav ham til presten Eli i ung alder. Han bodde i Sjilo, senteret for gudsdyrkelse på denne tiden.

Samuel opplevde tidlig at Gud kalte ham til profet. Gud åpenbarte seg for ham og gjorde ham til en profet og leder som skapte store reformasjoner i Israel.

Dommer og profet

Samuel startet tjenesten sin mot slutten av dommertiden, som hadde vart helt siden Josva døde, og han fungerte selv som dommer. Men det var som profet at Samuel innførte kongedømmet i Israel. Først salvet han Saul til konge etter folkets ønske. Senere salvet han David som konge og innsatte dermed en konge etter Guds hjerte, en som tjente Gud og ledet folket på Guds vei. Som profet står Samuel i en særstilling, i og med at han innleder en ny periode for Bibelens profeter. I Det nye testamentet ser vi at Peter forklarer at «alle profetene som har talt, helt fra Samuel av, har forkynt det som skjer i disse dager» (Apg 3,24).

Han fortsatte som dommer og profet selv om Saul var blitt konge. Dermed ble det også hans oppgave å fortelle Saul at Herren hadde forkastet ham som konge på grunn av hans ulydighet.

Samuels død

Samuel døde mens Saul fremdeles var konge. Han ble begravet i Rama, der han også bodde. Da han døde ble det landesorg og hele Israel samlet seg og gråt over Samuel.

David – Krigerkonge og komponist

David var konge i Israel og Juda. Han var en dyktig musiker og djerv kriger. En av de mest kjente episodene i livet hans, er da han seiret over kjempen Goliat.

Navn: David Familie: Sønn av Isai, svigersønn til kong Saul Alder: omkring 70 (f.1090f.Kr, d.1020f.Kr) Hjemsted: Betlehem Tjeneste: Konge (40 år over Juda, 33 år over Israel)

Den unge David

David arbeidet i sin ungdom som gjetergutt hos sin far. David var yngst blant åtte brødre. Etter at kong Saul feilet i å være den kongen Gud ønsket for Israel, sendte Gud profeten Samuel til å salve David til konge.

David slår Goliat

Filisterene hadde okkupert Israel og var klar til krig. Israel samlet også troppene, inkludert de tre eldste brødrene til David, og gjorde seg klar til kamp. Filisterkjempen Goliat kom med et tilbud til den israelske hæren. Israel skulle velge seg ut en mann til tvekamp mot Goliat. Den tapende part skulle da bli slaver for de andre. I 40 dager hånet Goliat Israel, siden ingen turte å møte han. Da kom David opp til leiren med mat til sine brødre. Da han hørte at ingen tok filisterens utfordring, uttalte han frimodig: «Hvem er denne filisteren som våger seg til å håne hæren til den levende Gud?» (1 Sam 17,26). Han stilte seg opp, uten militærutstyr, tok slyngen sin og sendte en stein mot Goliat. Steinen traff han i pannen og Goliat døde momentant. David hogget hodet av han med hans eget sverd. Filisterene forlot da Israel og dro hjem.

David blir konge

Etter Davids seier mot Goliat, valgte Saul å bruke David i hæren sin. David var en formidabel kriger og gjorde mange store seire for Saul. Da Saul merket at folket likte David mer enn han selv, ble han sjalu og ønske å drepe David. David måtte da leve på flukt i flere år. Han fikk flere sjanser til å drepe Saul, men turte ikke henrette kongen Gud hadde innsatt. Etter et slag ble imidlertidig Saul hardt skadet og valgt da å ta sitt eget liv. Det ble starten på Davids regjeringstid. Etter Saul sitt fall, ble riket delt. David ble først konge over Juda. Syv år senere ble han konge over hele Israel. Han var konge i 40 år til sammen.

Flere forfattere av bøker i Bibelen anerkjenner David som den beste konge Israel noen gang har hatt, siden han fulgte Herren helhjertet. Hans inderlige forhold til Herren skildres godt gjennom alle salmene David komponerte.

Jesus, Davids sønn

David blir ansett å være stamfar til Jesus. Gud lovet David at etterkommerne hans, gjennom alle tider, skulle sitte på Israels trone. Selv om Israel i GT kollapset, fikk dette løftet sin endelige oppfyllelse i at Jesus, Davids sønn, ble plassert på kongsstolen i Guds rike.

Jakob – bedrageren som kjempet med Gud

Jakob begynner livet sitt som en bløffmaker. Likevel velger Gud ham ut til å bli stamfar til de tolv stammene i Israel og lærer ham å bli en rettskaffen mann.

Navn: Jakob – hebraisk, betyr «den som holder i hælen». Da han ble født holdt han fast i hælen til tvillingbroren Esau. Fikk senere navnet Israel av Gud, som betyr ”kjempet med Gud”. Familie: Sønn av Isak og Rebekka. Eldre tvillingbror: Esau. Fikk 12 sønner, blant annet Josef, og ble stamfar til Israel. Gift med Rakel og Lea. Hjemby: Født og oppvokst i Kanaan. Flyktet til Mesopotamia til onkelen Laban. Reiste tilbake til Kanaan etter mange års arbeid for Laban. Døde i Egypt. Samtidige: Isak, Esau, Josef.

Jakob er en meget interessant person i Bibelen. Han begynner livet sitt som en bløffmaker. Likevel velger Gud ham ut til å bli stamfar til de tolv stammene av Israel. Gud viser stor godhet mot Jakob og lærer han å bli en rettskaffen mann.

Jakob lurte til seg førstefødselsretten

Isak, sønn av Abraham, og hans kone Rebekka kunne lenge ikke få barn. Isak ba til Gud for Rebekka og hun ble gravid. Hun fikk tvillingene, Esau og Jakob. Esau vokste opp og ble en jeger, mens Jakob holdt seg i teltet. Bibelen forteller oss om hvordan Jakob lurte til seg både førstefødselsretten og velsignelsen som Esau skulle hatt, fra sin far Isak. En gang Esau var veldig sulten fikk Jakob ham til å selge førstefødselsretten sin for maten han hadde laget. Da Isak skulle dø, lurte Jakob faren sin til å tro at han var Esau. Dermed var det han som fikk velsignelsen fra sin far, selv om Isak likte Esau best.

Flukten og møtet med Gud

Jakob flykter fra Esau til onkelen Laban og får et sterkt møte med Gud på veien. Gud viser seg i en drøm der han ser en stige opp til himmelen der engler går opp og ned. Jakob tjener for Laban i 14 år for å få konene Lea og Rakel. Jakob skulle egentlig bare jobbe i 7 år for å få Rakel, men ble lurt av Laban. Etter 20 år flykter Jakob tilbake til Kanaan for å møte Esau og bosette seg i landet der han ble født. Før han møter Esau, kommer han i kamp med en mystisk mann. Jakob holder på å vinne kampen men får et slag over hoften slik at den går ut av ledd. Jakob klamrer seg fast til mannen og vill ikke slippe før mannen velsigner han. Mannen velsigner Jakob og gir ham et nytt navn – Israel, fordi han har kjempet med Gud og mennesker og vunnet. Jakob forsto at det var Gud han hadde kjempet mot, og han var lettet over å fortsatt være i live. Etter dette møter Jakob sin bror Esau som han lurte og flyktet fra. De omfavner hverandre og blir venner.

Bosetting i Kanaan

Jakob bosetter seg i Kanaan med sine tolv sønner. Hans yngste sønn Josef blir solgt av brødrene som slave til Egypt, der han blir en mektig mann. Jakob og hans voksne sønner flytter til Josef i Egypt, der Jakob til slutt dør. Deretter blir Jakobs etterkommere – israelittene – slaver i Egypt helt til Moses kommer og utfrir dem. Livet til Jakob viser oss Guds suverene utvelgelse. Det viser at Gud kan lære og velsigne de han velger seg ut, uavhengig av deres fortid og mennneskelige svakheter.

Josef – fra slave til statsleder

Josef var en mann som opplevde at Gud talte til ham gjennom drømmer. Han ble Faraos nærmeste medarbeider og styrte landet med visdom fra Gud. Josef levde hele tiden i tro på Gud og fryktet Gud, og er slik et forbilde for mange kristne i dag.

Navn: Josef («han vil legge til») Famile: Oldebarn av Abraham og sønn av Jakob og Rakel. Helbror til Benjamin og hadde 10 halvbrødre. Far til Efraim og Manasse, og gift med Asenat. Alder: 110 år

Josef før Egypt

Rakel var favorittkona til Jakob, og Josef ble også yndlingssønnen til Jakob. Dette uttrykte han ved å gi han en flott kjortel. I samme perioden hadde Josef en drøm om tolv kornaks, hvor de 11 andre kornaksene bøyde seg for hans kornaks. Drømmen ble tolket som at brødrene en gang måtte bøye seg for han. Dette førte til at brødrene hatet ham og ville bli kvitt ham. Han ble derfor slengt i en brønn og solgt til Egypt som slave. Brødrene lurte Jakob til å tro at Josef var blitt drept av villdyr, fordi kjortelen var ødelagt og full av blod (1 Mos 37).

Josef i Egypt

Slaven Josef ble først kjøpt av Potifar, Faraos hoffmann, og han lyktes stort der. Men ved en anledning forsøkte Potifars hustru å tvinge han til å ha sex med henne. Josef ville ikke gjøre dette mot Gud og Potifar, og Potifars hustru fant derfor på en historie for å få Josef kastet i fengsel. Josef ble godt likt i fengselet, og i møtet med en baker og hovmester fikk de merke at Josefs Gud tydet drømmer. Da Farao senere drømte om sju slanke kyr som spiste sju fete, gjorde Gud det slik at Josef fikk anledning til å tyde drømmen. Tolkningen var at Egypt og området rundt først skulle få sju gode år og deretter sju år med mangel og hungesnød. Som en følge av Josefs tolkning ble han plassert som en leder i landet og fikk ansvar for å samle inn korn og mat fra de sju gode årene, som kunne brukes i de sju dårlige. Josef hadde stor suksess og lyktes med Guds hjelp (1 Mos 39-41).

Familiegjenforening

Etterhvert ble det også hungersnød i Israel, og Josefs brødre kom til Egypt for å skaffe mat. I forbindelse med dette møtet måtte brødrene bøye seg for Josef, dermed gikk drømmen om kornaksene i oppfyllelse. Gjennom dette fikk Josef også møte sin far før han døde. Faren reagerte med stor glede og takknemlighet over endelig å få møte igjen sønnen som han trodde var død (1 Mos 42-46).