Åpne bibelteksten til Peters andre brev på bibelen.no.
Stilen i 2. Petersbrev er mer ujevn og mindre dannet enn i 1. Petersbrev. Likevel er mye av ordbruken felles med 1. Peter. De bruker det samme billedlige språket, de bruker mange eksempler fra det gamle testamente og de inneholder den samme type minner fra Peters liv med Jesus. Forskjellene kan forklares med at Peter fikk hjelp av Silvanus til å skrive det første brevet (1. Pet 5,12), og at han enten skrev det andre brevet selv eller med hjelp av en annen.
Det indre beviset på at Peter har skrevet dette brevet er avgjørende. Han nevner seg selv, og beskriver seg selv som en apostel (1,1). Han slår fast at han allerede har skrevet et brev til sine lesere (3,1). Han henviser til at han var sammen med Jesus på forklarelsens berg (1,16-18), og er kjent med noen av Paulus’ brever (3,15-16). Da han skrev dette brevet, var han en gammel mann og forventet at han ville dø om ikke lang tid (1,13-15). Alle disse faktorene stemmer med det vi vet om Peters liv fra andre kilder.
Peter skrev dette brevet kort tid før sin død, rundt år 66-67 e.Kr. Han sendte brevet til de samme som fikk det første brevet, kristne i den romerske provinsen i den nordlige delen av Lilleasia.
Oversikt
2. Petersbrev ble skrevet for å «vekke dere opp, så dere fortsatt kan ha den rette, oppriktige innstilling» (3,1). Peter ser det som sitt ansvar å holde troens sannheter friskt i minne for flokken sin så lenge han er i live (1,13), og om mulig, etter sin død (1,15).
Temaet hans i dette korte brevet er «kunnskap». Han ønsker at hans folk skal ha en ekte, dyp og personlig kunnskap om Gud, ikke bare en teoretisk kunnskap. Måten de lever på vil ha innvirkning på hvor fort Jesus Kristus kan komme tilbake, og sann kunnskap om Gud vil føre til at de kristne lever ut livet i hverdagen og gir dem håp for fremtiden (3,11-12). Han advarer dem også om faren for å miste den kunnskapen de har fått om Gud, og at det vil bli mange som faller fra blant dem i dagene som kommer.
For å lage en oversikt over brevet er det best å dele det inn i kapitler:
| Oversikt over 2. Petersbrev | |
|---|---|
| Kapittel 1 | Kunnskapen om Gud og kristen vekst |
| Kapittel 2 | Kunnskapen om Gud og faren for å miste den |
| Kapittel 3 | Kunnskapen om Gud og det kristne håp |
Kunnskapen om Gud og kristen vekst (Kapittel 1)
Kunnskapen om Gud gjør mye tilgjengelig for de kristne: Overflod av «nåde og fred» (1,2), «alt som tjener til liv og gudsfrykt» (1,3) og «de dyrebareste og største løfter» (1,4). En slik rik kilde vekker den kristne til å vokse i karakter og å leve ut det kristne livet (1,5-7). Dette betyr at kristne ikke skal være uvirksomme eller uten synlig resultat i sin kunnskap om Herren Jesus Kristus (1,8-9). Når kristne lever ut disse sidene, vil de «aldri falle», og det skal gis dem «en full og fri adgang til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike» (1,10-11).
Grunnlaget for den tryggheten de har, er at de ikke har holdt seg til «oppdiktede sagn» (1,16), men heller holdt seg til ord fra mennesker som Peter, som faktisk hadde sett og vært sammen med Herren Jesus (1,16-18). I tillegg har de ordene fra profeter i det gamle testamentet, som står «desto fastere for oss» etter at Jesus kom (1,19-21).
Kunnskapen om Gud og faren for å miste den (Kapittel 2)
Akkurat som i det gamle testamentet, er det falske profeter som virker nå. Noen vil dukke opp i menigheten (2,1), så de troende må derfor være på vakt. Mange vil følge «dem i deres utskeielser» (2,2), og det er sikkert hvordan det vil gå med dem. På samme måte som Gud ikke sparte englene som var ulydige (2,4) eller verden i Noas og Sodomma og Gomorras dager (2,5-6), vil disse vranglærene bli dømt. De vil «få lide vondt for det onde de har gjort» (2,13). Peter retter deretter de sterkest tenkelige anklager mot disse vranglærerne, spesielt dem som har hatt kunnskap om Gud, men som nå har fornektet den (2,17-22).
Kunnskap om Gud og det kristne håp (Kapittel 3)
Peter sammenfatter tankene sine ved å påminne leserne om de ord «de hellige profeter har sagt, og om det budet deres egne apostler har fra Herren og Frelseren» (3,2). Dette er en sikker grunnvoll for den sanne kunnskap om Gud. Falske lærere vil stå fram og si at det Gud sa, aldri vil skje (3,3-4). De skal huske på at, selv om Gud er tålmodig (3,9), vil han holde sitt løfte om å vende tilbake lik en tyv om natten (3,10) for å dømme alle mennesker. I lys av dette skal kristne leve et «hellig og gudfryktig» liv (3,11), og gjøre alt de kan for å «bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte» (3,14). På denne måten vil de framskynde Herrens dag, som de ser fram mot (3,12).
Peter avslutter med å stadfeste at de allerede vet om temaene det er skrevet om i dette brevet (3,17). Det er derfor viktig at de kristne desto mer helhjertet lever dette ut. Når de gjør det, vil de «vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» (3,18).
På noen måter ligner 2. Petersbrev på 2. Timoteus, som var skrevet av Paulus. Begge brevene er de siste de to apostlene skrev, og ga klare utfordringer til sine lesere. De understreker også hvor viktig Skriften er for fortsatt fasthet og vekst i menigheten, midt i voksende motstand og vranglære (2. Tim 2,15 og 3,16; 2. Pet 3,2 og 15-16).
