Åpne bibelteksten til Paulus’ brev til Titus på bibelen.no.

Omstendighetene rundt Paulus´ brev til Titus

Paulus´ brev til Titus ble skrevet omtrent samtidig som det første brevet til Timoteus, og med den samme viktige hensikten: oppfordring til å holde fast på en sunn lære.

Titus ble omvendt i byen Antiokia i Syria og reiste derfra sammen med Paulus til Jerusalem, på en tid da det var uenighet blant de jødekristne om forholdet til de hedningkristne (se Gal 2,1-3). Titus var greker og uomskåret, og ble derfor et levende eksempel for de hedningkristne om at troen på Jesus Kristus alene er nok for å bli frelst.

Titus er ikke nevnt ved navn i Apostlenes gjerninger, men han arbeidet sammen med Paulus i Efesus. Titus var Paulus’ utsending til Korint da han hadde problemer med menigheten der. Paulus`andre brev til korinterne forteller oss at Paulus sendte ham til Korint tre ganger (2 Kor 2,12-13; 7,5-7; 13-15; 8,6 og 8,16-24), og at han lyktes i å føre menigheten tilbake til et godt forhold med Paulus. Titus reiste også vidt omkring for å samle inn offer fra menighetene i Makedonia.

Etter dette hører vi ikke mer om Titus før Paulus forlot ham på Kreta, (Tit 1,5) og reiste til Nikopolis, hvor han skrev dette brevet (3,12). Det ser ut til at Titus besøkte Paulus under hans siste fengselsopphold før han reiste til Dalmatia for å fortsette arbeidet (2 Tim 4,10). Titus´ oppgave på Kreta var å grunnfeste menigheten i en sunn og rett lære og praksis, i en kultur med løgn og latskap. Kreterne hadde et slikt rykte av uærlighet at det å «ha noe å gjøre med en kreter» var å «leke med en løgner». Paulus poengterer at selv kreternes egne diktere sa: «Kreterne har alltid vært løgnere, arge villdyr, grådige og late» (1,12), og at «det han her sier, er sant»(1,13).

Oversikt over brevet

Følgende enkle oversikt over dette korte brevet viser vektleggingen av sunn lære:

Oversikt over Paulus´ brev til Titus
Kapittel 1 Forsvar for en sunn lære
Kapittel 2 Undervisning av sunn lære
Kapittel 3 Utøvelsen av sunn lære

Forsvar for en sunn lære (kap 1)

Et kort læremessig utsagn og hilsninger åpner brevet (1,1-4), før Paulus forteller at han forlot Titus på Kreta for at «han skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by» (1,5). Deretter beskriver Paulus utrustningen til de eldste. Likesom opplistingen i det første brevet til Timoteus (1 Tim 3,2-13), har praktisk talt alle punktene her med karakter å gjøre. Dette er et viktig aspekt i lys av urolighetene forårsaket av noen av «de omskårne» (1,10), som ødelegger familier «for egen vinnings skyld» (1,11). Paulus fordømmer disse menneskene som «avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt» (1,16). Eldste må være i stand til å verne menigheten mot slike mennesker, «gjendrive påstandene» (1,9) og å grunnfeste en sunn lære.

Undervisning av sunn lære (kap 2)

«Du skal tale i samsvar med den sunne lære», sier Paulus videre (2,1), og peker på hva det vil si for forskjellige grupper i menigheten (2,2-9). Et fellestrekk er at alle skal lære å leve på en slik måte at «Guds ord ikke blir spottet» (2,5). Da vil motstanderne bli gjort «til skamme», fordi de «ikke har noe vondt å si om oss» (2,8), og folket i menigheten vil «være en pryd for Guds, vår frelsers lære» (2,10).

Legg merke til den sterke sammenhengen mellom lære og liv her. En sunn kristen lære er ikke abstrakt teori, eller objekt for akademisk diskusjon. Den er bare verdt noe dersom den påvirker måten man lever på. Titus´ undervisning etter Paulus´ retningslinjer vil skape et folk som «med iver gjør gode gjerninger» (2,14-15).

Utøvelse av sunn lære (kap 3)

Vektleggingen på livet blir utvidet i kapittel tre til å gjelde de troendes livsførsel generelt. Paulus minner om livet utenfor Kristus, et liv kjennetegnet av dårskap og ulydighet, men at Guds godhet, nåde og barmhjertighet har frelst oss, slik at vi er blitt rettferdige og arvinger til det evige liv (3,3-7). Dette er sanne ord som Titus må «innprente» i de troende slik at de «blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger» (3,8). Han ber dem unngå tåpelige diskusjoner og unyttige krangler (3,9-11).

Paulus avslutter brevet med å samle tankene i en praktisk konklusjon:

Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger og hjelpe der det trengs, så deres liv ikke skal være uten frukt. (3,14)

Som en oppsummering må sunn lære:

  • Undervises av Titus
  • Vises i livet til folket
  • Vernes i framtiden av de eldste han velger ut