Åpne bibelteksten til Paulus’ andre brev til Timoteus på bibelen.no.
Omstendighetene rundt Paulus’ andre brev til Timoteus
I perioden Paulus reiste rundt, og etter at han ble satt fri fra det første fengselsoppholdet i Roma, skjedde det en tydelig forandring i Roma. Forandringen var et resultat av den store brannen som ødela deler av byen i år 64 e.Kr.
Siden keiser Nero selv ble mistenkt for å stå bak brannen, så han etter en syndebukk. Han la skylden på de kristne og satte igang forfølgelse av dem. Mange ble korsfestet eller kastet til løvene. Nero gikk så lang at han forbød kristendommen. Det ble en bannlyst religion, i motsetning til jødedommen, som forble lovlig. Bølgen av fiendtlig holdning mot de kristne ga fiendene til Paulus sjansen å anklage ham nok en gang. Han ble arrestert og plassert i et fangehull i Roma.
De troende i Asia fryktet for livene etterhvert som forfølgelsen spredte seg, og lyktes ikke i å støtte Paulus etter at han ble arrestert (2 Tim 1,15). Ingen hjalp ham da han første gang ble ført fram for domstolen i Roma (4,16). Paulus følte seg forlatt av nesten alle, bortsett fra Lukas (4,10-11). Loven dømte Paulus som en forbryter (2,9) og han hadde liten grunn til å håpe på å bli satt fri (4,6-8; 4,17-18). Paulus skrev sitt andre brev til Timoteus fra fangehullet, antagelig høsten år 67 e.Kr., siden han ber Timoteus om å prøve å komme til ham før vinteren (4,21). Paulus skriver i full overbevisning om at han ikke kommer til å overleve fangenskapet.
Oversikt over brevet
Brevet er fylt av personlige henvisninger til Paulus, Timoteus og over tyve andre enkeltpersoner, som har fremmet eller forhindret tjenesten. På grunn av at brevet er så personlig, er det vanskelig å finne noen klar oppbygning. Det kan best deles inn i to enkle halvdeler med utgangspunkt i to oppmuntringer til Timoteus.
| Hoveddeler i Paulus` andre brev til Timoteus | |
|---|---|
| Kap 1 – 2 | Utholdenhet nå |
| Kap 3 – 4 | Være trofast i fremtiden |
Utholdenhet nå (kap 1-2)
Til tross for de vanskelige omstendigheten brevet er skrevet i, er det forbausende oppmuntrende. Paulus begynner med å minne Timoteus om hans kristne bakgrunn, «oppriktige tro» og den «nådegave fra Gud» som er i han, som Paulus oppmuntrer ham til å «tenne på ny» (1,1-7).
Han formaner Timoteus til å ikke skamme seg over evangeliet, som mange har gjort under forfølgelsene, eller over at Paulus er i fengsel (1,8-11). Paulus selv skammer seg ikke over lidelsene sine, fordi han forstår de evige konsekvensene av evangeliet (1,12). I vanskelige tider må Timoteus «ha de sunne ord» han har hørt «som sitt forbilde» og «ta vare på den gode skatten» som er betrodd ham (1,13-14). Onesiforus blir rost fordi han ikke skammet seg over Paulus’ lenker, og fordi han stadig hadde vært til hjelp gjennom mange år (1,16-18).
I det andre kapitlet veiledes Timoteus i hvordan han skal gjøre andre i stand til å undervise og gi videre det han selv har lært av Paulus (2,1-2). Han skal stå fast og arbeide hardt som en bonde, idrettsmann og soldat (2,3-7), og gjøre sitt beste for å være en «arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av» (2,15).
Deretter følger noen advarsler og formaninger som ligner dem vi finner i Paulus` første brev til Timoteus: Han må ta et klart oppgjør med falske lærere, flykte fra ondt begjær og leve som «Herrens tjener» (2,16-26).
Være trofast i fremtiden (kap 3-4)
Paulus ser nå framover og antyder at det kommer «vanskelige tider», med voksende frafall og ondskap. Menneskene vil bli stadig mer mottakelige for religion som ikke har noen kraft (3,4), forført av nytelseslyst istedenfor å ha et ønske om å være gudfryktig. Timoteus må fortsette å holde fast på det han «har lært og er blitt overbevist om» og å la Skriften være en overordnet rettesnor for sannheten (3,14-17).
Deretter gir Paulus en siste oppfordring til Timoteus:
Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter. (4,2-4)
Poenget i denne oppfordringen kommer tydelig fram i følgende vers, der Paulus gjør det klart at hans eget løp nå er ferdig. Kampen hans er kjempet; nå venter han bare på å motta sin himmelske belønning (4,6-8). Med denne oppfordringen gir derfor Paulus stafettpinnen videre til sin unge disippel.
Brevet avsluttes med en rekke personlige ønsker og instruksjoner (4,9-22). Om Timoteus noen gang nådde fram til Paulus før han døde, vet vi ikke. I følge tradisjonen ble Paulus halshugget med sverd, slik det var vanlig å gjøre i Østen, vest for Roma i år 68 e.Kr.
