Åpne bibelteksten til Paulus’ brev til filipperne på bibelen.no.
Filippi og Paulus sin relasjon til menigheten
Filippi var en stor by i den romerske provinsen i Makedonia. Den fikk sitt navn etter sin grunnlegger, Filip II, som var far til Alexander den store. Etter at det greske riket falt i hendene på romerne, gjorde Octavian Filippi om til en romersk koloni (Apg 16,12). Dette betydde at den var uavhengig fra provinsialt styre og hadde sin egen form for lokal regjering, liknende den som var i Roma. De som bodde der var hovedsakelig tidligere militært personell, som ble oppmuntret til å trekke seg tilbake dit.
Fordi det i større grad var et militært senter enn et handelssenter, var det få jøder der. Når Paulus først besøkte Filippi på sin andre misjonsreise (Apg 16), kunne han ikke gå til en synagoge slik han vanligvis gjorde. Isteden gikk han til en utendørs jødisk «bønneplass» (Apg 16,13), der Lydia ble en kristen og menigheten ble født.
De kristne fortsatte å møtes utenfor byen ved elven i en periode, usikkert hvor lenge (Apg 16,16). Til slutt ble Paulus og Silas satt i fengsel som en følge av at de drev ut en spådomsånd av en slavejente (16,16). Når Paulus og Silas sang og ba inne i fengselet, ble hele bygningen rystet av et jordskjelv og alle lenkene deres ble brutt (16,25-28). Som et resultat av dette ble fengselsvakten og hans familie frelst og døpt (Apg 16,33-34). Deretter løslot myndighetene Paulus og Silas. Paulus besøkte også Filippi på sin tredje misjonsreise (Apg 20,1, 6).
Nå, omtrent elleve år etter sitt første besøk, er Paulus i fengsel i Roma (1,13; 4,22) og menigheten i Filippi har sendt Epafroditus med deres hilsninger og økonomiske hjelp (4,18). Dette hadde de sørget for regelmessig tidligere (4,16). Når Epafoditus skulle bringe gaven til Paulus ble han syk og var døden nær. Paulus sendte ham tilbake til menigheten. Han var frisk igjen, og tok med seg brevet med takksigelser fra Paulus, slik vi kjenner dem i Filipperbrevet (2,25-30).
Oversikt
Filipperbrevet er det mest personlige av Paulus sine brev, blant de som ikke er adressert til en enkeltperson. Dette viser hans nære forhold til menigheten, som trofast hadde støttet han i mange år. Hans takksigelser for deres støtte er hans viktigste hensikt, men han benytter samtidig anledningen til å oppdatere og oppmuntre dem.
Det ser ut til at det ikke har vært noen store problemer i menigheten, selv om Paulus stadig understreker nødvendigheten av at de holder fast på enheten og advarer dem mot judaistenes påvirkning. Den uformelle oppbygningen av brevet gjør det vanskelig å fastslå noen klar struktur. Følgende er derfor et utdrag av de viktigste emnene.
| Hoveddelene i Filipperbrevet | |
|---|---|
| 1,1 – 12 | Introduksjon og bønn |
| 1,13 – 20 | Personlige nyheter |
| 2,1 – 11 | Etterligne Kristi ydmykhet |
| 2,12 – 18 | Arbeide ut sin frelse |
| 2,19 – 30 | Nyheter om Timoteus og Eprafoditus |
| 3,1 – 5 | Advarsler mot Judaismen |
| 3,7 – 4,1 | Jage mot målet |
| 4,2 – 9 | Formaninger og oppmuntringer |
| 4,10 – 20 | Takk for gaven |
| 4,21 – 23 | Avslutning og hilsen |
Du kan lese gjennom dette korte brevet og merke av delene ovenfor etterhvert som du leser. Det er likevel viktigere at du legger merke til de tre hovedtemaene som er en rød tråd gjennom hele dette brevet. Det er glede, rette holdninger og et Jesus-sentrert evangelium.
Glede
Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det. (1,18)
Selv om det er skrevet i et fengsel, utstråler brevet glede. Paulus er ikke fornøyd med å være glad selv. Han ønsker at filipperne også skal glede seg:
For øvrig, brødre: Gled dere i Herren! (3,1)
Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! (4,4)
Se også 1,25-26 og 2,18;29. Deres glede skal være «i Herren» – en kilde som ikke er avhengig av omstendighetene og som styrer gleden, eller mangelen på den, i åndelig umodne.
Holdninger
Et annet tema Paulus tar opp er holdninger og måten mennesker tenker på:
- Paulus oppmuntrer menigheten til at de skulle ha «det samme sinnelag som Kristus Jesus» (2,5) som er absolutt ydmykhet.
- Deres holdning til menneskelig suksess skulle være å holde det som søppel sammenlignet med «det å kjenne Kristus Jesus» (3,7-8).
- Det skulle være en villighet til å ta del i Kristi lidelser, slik at de kan ta del i hans oppstandelse (3,10-11).
- En holdning av total overgivelse til å nå det himmelske mål skulle kjennetegne alle troende (3,12-16).
- I et viktig utsagn om tankelivet, oppmuntrer Paulus filipperne til å fokusere sine tanker bare på det som er godt:
Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (4,8)
Det første av punktene ovenfor er tatt fra en nøkkelavsnitt: (2,5-11). De fleste eksperter er enige om at dette er en gammel hymne til ære for Kristus, skrevet enten av Paulus eller av en annen og tatt med i dette brevet fordi det var passende. Dette synet på avsnittet gjenspeiler seg i måten teksten er skrevet i poetisk form, slik vi finner det i mange versjoner i Det nye testamente. Det beskriver de mange variasjonene i hvordan Kristus selv ydmykte seg (2,5-8) og, i lys av det, at han ble opphøyet av Faderen (2,9-11). Når vi får den samme ydmyke holdning, kan vi også forvente å bli opphøyet.
Evangeliet
Paulus bruker uttrykket evangelium for å tydeliggjøre troen – hele sannheten som han har forkynt og som han forventer at filipperne skal leve ut. Han gleder seg over at de er med i arbeidet for evangeliet (1,5) og at hans lenker har tjent til «fremgang for evangeliet» (1,12). Paulus stadfester evangeliet med sin livsstil (1,7), og forsvarer det i sin forkynnelse (1,16). Han oppmuntrer filipperne til å leve et liv som er evangeliet verdig (1,27). Han henviser til Timoteus som tjener i arbeidet for evangeliet (2,22), og andre som har kjempet ved hans side for evangeliet (4,3). Til slutt takker han dem for at de har støttet ham helt siden den første tiden han forkynte evangeliet (4,15).
Filipperbrevet er altså et brev som er skrevet under et fengselsopphold, men som er langt fra pessimistisk. Det flyter over av glede, kjærlighet og takknemlighet for at menigheten i Filippi står sammen med ham i arbeidet for evangeliet.
