Åpne bibelteksten til Apostlenes gjerninger på bibelen.no.

Gå ut i all verden og forkynn de gode nyhetene til all skapningen. (Mark 16,15)

Etter dette, ba Jesus disiplene om å vente på Den hellige ånd i Jerusalem (Luk 24,28)

Uten Apostlenes gjerninger ville kunnskapen om hvordan den kristne troen vokste, utviklet og spredte seg gjennom den kjente verden i det første århundret vært mager. Sant nok gir brevene i Det nye testamentet noe historisk informasjon, men Apostlenes gjerninger gir en sammenhengende historie om årene som fulgte Jesu himmelfart. Derfor er denne boka så viktig.

Apostlenes gjerninger er bindeleddet mellom evangeliene og brevene. Boka forteller om hvordan menigheten vokste fra Jerusalem til Roma, hovedstaden i keiserdømmet, og hvordan den gikk fra å bestå av jøder til å bestå hovedsakelig av hedninger som vendte om til Jesus.

Apostlenes gjerninger er skrevet av Lukas, og er en fortsettelse av hans «første bok» (1,1), evangeliet etter Lukas. Her skriver han om det Jesus gjorde gjennom sine åndsfylte etterfølgere , og kan best beskrives som «apostlenes gjerninger i Den Hellige Ånd».

Store deler av teksten er skrevet i vi-form: Lukas beskriver begivenheter han personlig har vært vitne til og opplevd. Han var en av Paulus sine mest trofaste reisefeller.

1 En geografisk oversikt

Det ser ut som Lukas organiserte sin fortelling ut i fra to ledetråder. Det første er den geografiske spredningen av evangeliet. Jesus hadde lovet at:

Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til verdens ender. (1,8)

Det var faktisk dette som hendte, og bevegelsen utover, fra Jerusalem, gjennom Judea og Samaria, og til slutt til hele den romerske verden, danner skjelettet i Lukas sitt materiale.

Geografisk oversikt over Apostlenes gjerninger
Kap 1 – 7 I Jerusalem
Kap 8 – 12 I Judea og Samaria
Kap 13 – 28 Ut i den romerske verden

2 En biografisk oversikt

Den andre ledetråden Lukas fulgte i sin fortelling, var livene til de to sentrale aktørene, Peter og Paulus. Det er gjerningene til disse to apostlene som dominerer fortellingen.

Biografisk oversikt over Apostelgjerningene
Kap 1 – 12 Arbeidet til Peter
Kap 12 – 28 Arbeidet til Paulus

Verken Peters eller Paulus’ biografi er fullstendig. Lukas har valgt ut det materialet han anså som viktig. Slik evangeliets hensikt var å vise Teofilus «hvor pålitelig det er, det du er opplært i» (Luk 1,1), fortsetter Apostelgjerningene å vise hvor pålitelig den kristne troen er.

Lukas’ utvalg av materiale skulle også vise at Paulus’ apostelembede ble stadfestet med de samme tegn som Peters. Både Brevet til galaterne og Paulus’ andre brev til korinterne viser at folk satte spørsmålstegn ved Paulus sitt apostelembede fordi han ikke var en av de opprinnelige tolv. Apostelgjerningene viser for all ettertid at hans apostoliske embede var gyldig.

Kapittel 1-12 viser at Peter, «jødenes apostel» (Gal 2,8), har sin base i Jerusalem og at han arbeider hovedsakelig blant jødene i Palestina. Peter, som hadde hatt langvarig personlig kontakt med Jesus, var godt forberedt på å fortelle jødene om Jesus, deres Messias (frelser). Kapittel 13-28, derimot, viser Paulus, basert i Antiokia, og i arbeid først og fremst blant jøder spredt rundt i Romerriket. I hver by, gikk han først til synagogen, for å dele evangeliet med sine egne landsmenn, jødene.

Da jødene forkastet evangeliet, tok Paulus fatt på sitt hovedarbeid, å være «hedningenes apostel» (Gal 2,8; Rom 11,3). Arbeidet var grunnfestet i åpenbaringen av Jesus som han mottok ved omvendelsen (9,5) og under sitt treårige opphold i Arabia rett etterpå (Gal 1,15-18). Før det hadde han ikke hatt noe kontakt med de andre apostlene, men Gud hadde åpenbart det samme evangeliet til han som til Peter. Den følgende oppstillingen viser forskjeller og interessante paralleller mellom Peter og Paulus i Apostelgjerningene.

Peter Paulus
Apg 1 – 12 Apg 13 – 28
Basert i Jerusalem Basert i Antiokia
Arbeidet blant hjemlandets jøder Arbeidet blant de spredte jødene
Historie med Jesus Åpenbaring av Jesus
Jødenes apostel Hedningenes apostel
Likheter
10,9
Var omvendte jøder
22,17-21
2,14 – 41
Hadde visjoner
13,16-34
3,2
Fikk prekener nedskrevet
14,8
8,18
Helbredet en lam mann
13,6
5,15
Gjorde ekstraordinære mirakler
19,12
8,17
Praktiserte håndspåleggelse
19,6
10,25 – 26
Ble tilbedt
14,11 – 15
9,36
Reiste opp døde
20,9
12,5
Ble fengslet for sin tro
16,23

3 Et verdifullt bindeledd

Hvor viktig Apostlenes gjerninger er skjønner vi når vi ser hva vi ikke hadde visst dersom vi ikke hadde hatt boka.

1. Historisk informasjon

  • Boka er bindingsverket for resten av Det nye testamentet, og viser scenen som hendelsene utspiller seg på.
  • Den er en grunnleggende biografiske kilde om Peter og Paulus.
  • Den gir bakgrunnsinformasjon og kontekst for mange av brevene.
  • Den er den eneste sammenhengende nedtegnelse av utviklingen etter Jesu himmelfart: framveksten av menigheten og evangeliets utbredelse.

2. Den Hellige Ånds gjerning

Det er over 47 referanser til Den Hellige Ånd i Apostlenes gjerninger, mer enn i noen annen bok. Apostlenes gjerninger lærer oss om:

  • Dåpen i Den Hellige Ånd, som ideelt sett inntreffer samtidig med omvendelsen (2,4,38; 8,15-17; 10,44-46, 19,6-7).
  • Å være fylt av Den Hellige Ånd (4,8, 32).
  • Å være ledet av Den Hellige Ånd: i evangelisering (13,2; 16,7) og i hverdagslivet.
  • Den Hellige Ånds autoritet og dom: som ved Ananias’ og Saffiras død.
  • Bruk av åndelige gaver: tungetale, profeti, prøving av ånder, kunnskapsord og visdomstale, helbredelse, etc.

3. Forskjellige sider ved menighetslivet

Apostlenes gjerninger viser oss de troende i aksjon. Apostelgjerningene er den beste guide for menighetsliv som finnes. Den gir beskrivelser av:

  • Oppstart av menigheter, både i sterkt religiøse samfunn og i hedenske kulturer.
  • Kjennetegn ved menighetens medlemmer: enhet, sammenknyting, lærevillighet, gjestfrihet, mot, uselviskhet, behov for fellesskap, generøsitet og omsorg for hverandre og troende i andre land.
  • Menighetens vekst: gjennom forfølgelse og grunnleggende Gudsfrykt (respekt og tro), ved apostlers og evangelisters arbeid, utholdende bønn og djervhet i å forkynne evangeliet.
  • Tjenester i menigheten: apostler, profeter, evangelister, hyrder, lærere, eldste og diakoner; alle er aktive.
  • Menighetens samlinger vises i forskjellige omgivelser: i husene, i forelesningssaler og i friluft. I hvert tilfelle er det formålet med samlingen som vektlegges, om det er undervisning, brødsbrytelse eller bønn.

4. Apostolisk forkynnelse

Talene som er nedtegnet i Apostlenes gjerninger gir oss de viktigste læremessige temaene som apostlene forkynner og innsikt i utviklingen av den første menighetens teologi. Framførelsen av talene er variert, avhengig av publikums sammensetning, som kunne være fromme jøder, filosoferende grekere eller hedenske barbarer. Apostlene tok ofte utgangspunkt i spørsmål fra mengden eller et trekk ved dagliglivet, – slik Paulus gjorde i Aten (17,18-32). Slik introduserte de evangeliet som en relevant, dagsaktuell nødvendighet. Mange av talene introduseres med en bemerkning om at taleren var «fylt av Den Hellige Ånd» – noe som fortsatt er nødvendig for å forkynne Ordet effektivt.

5. Å takle forfølgelse

Mange av brevene har en skygge av forfølgelse hvilende over seg. Apostlenes gjerninger gir oss uvurderlige koblinger mellom de nytestamentlige brevene og evangelienes fortellinger. Her leser vi om hvordan forfølgelsene foregikk og hvordan de troende reagerte:

  • De troende brukte forfølgelse som en mulighet til å forkynne evangeliet, også i selve forsvarstalen (f.eks. 21,37-22,22).
  • De reagerte på forfølgelse med brennende bønn (4,31; 12,5,12-14).
  • De var djerve og fryktløse, selv i møte med martyrdøden (kap 7-8).
  • To hovedgrunner til at evangeliet framprovoserer forfølgelse:
    1. Fastlåste religiøse meninger, som ofte var tilfellet blant jødene.
    2. Økonomiske interesser, som med Demitrius (19,23-27) og eieren til slavejenta i Filippi (16,19-21)

Historisk oversikt

Videre gir Apostlenes gjerninger oss en historisk beretning om hvordan disiplene mottar Den Hellige Ånd og 3000 mennesker omvender seg og lar seg døpe på pinsedag, om hvordan evangeliet og menigheten sprer seg fra Jerusalem, gjennom Judea og Samaria til hele det romerske imperiet, og om hvordan både jøder og hedninger får ta imot frelsen og ta del i den nye pakten med Gud.

Her kan du lese et sammendrag av de historiske hendelsene i Apostlenes gjerninger.