Åpne bibelteksten til Lukas på bibelen.no.
Lukas var ganske sikkert en hedning av gresk opprinnelse. Dette gjenspeiles i hans gode grep om det greske språket. Hans skrivestil og ordforråd er uovertrufne i NT hva kvalitet angår. Det at han ofte gjør bruk av medisinske uttrykk gir oss ytterligere grunnlag for å si at han er mannen bak evangeliet.
Lukas var selv ikke et øyenvitne til begivenhetene han omtaler. Han stolte på og brukte både skriftlige kilder og utsagn fra øyenvitner. Han hadde valgt å «gå nøye gjennom alt» (1,3), og skrev så en sammenhengende beretning for Teofilos som var en mann høyt oppe på den sosiale rangstigen, og trolig den som var ansvarlig for å gi ut både Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger, slik at skriftene kunne spres i hele den hedenske verden (1,1-4).
Hensikten med å skrive var for Lukas å overbevise Teofilus. Han sier at han gjør dette «så du [Teofilus] kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.» (1,4). Denne nøye undersøkte og velordnede beretningen presenterer en pålitelig, kronologisk og omfattende gjengivelse av Jesu liv, med det mål å styrke troen hos de kristne, samt å legge fram de påstandene Jesus hadde om seg selv for de ikke-troende.
1 Grekernes evangelium
Innledningen til Lukasevangeliet er typisk for tidas gresk-romerske litterære stil. Lukas, som selv er greker, skriver for grekere. Han forklarer jødiske skikker og forteller hvor forskjellige jødiske byer er. Dette hadde ikke jødiske lesere hatt behov for. Kapernaum, f.eks., blir beskrevet som «en by i Galilea» (4,31), og de usyrede brøds høytid forklares som «Påskehøytiden» (22,1). Hebraiske eller arameiske uttrykk som hosianna, Immanuel, effata og korban glimrer med sitt fravær. Han sier også lite om profetier i GT som blir oppfylt; profetier som de hedenske leserne enten ville sett på som lite interessante eller irrelevante. I tillegg til dette gjør han seg flid med å vise at kristendommen ikke var en sekt med politiske mål, og at Jesus selv ikke var noen direkte politisk trussel for de styrende myndigheter. Dette gjør Lukas ved tre ganger å repetere Pilatus sine ord om at Jesus var uskyldig i henhold til romersk lov (23,4 og 14 og 22).
2 Evangeliet for alle
Lukasevangeliet er et universelt evangelium som presenterer Jesus som en verdensomfattende frelser. Jødedommens trangsynthet er fraværende i nøkkelutsagnet: «Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det» (19,10). Jesus portretteres som menneskesønnen, den som identifiserer seg med alle mennesker fra alle nasjoner og alle samfunnslag.
Lukas bekrefter at Gud alltid har hatt til hensikt å velsigne hedningene, og bruker Elisjas og Elias sine gode gjerninger mot syrerne og fønikerne (to folkeslag) som eksempler (4,25-27). Hos Lukas ser vi Jesus menge seg med fariseerne, men vi ser også at han når ut til de sosiale taperne, de utstøtte, som f.eks. den umoralske kvinnen som salvet føttene hans (7,36-50), skatteinnkreveren Sakkeus (19,1-10), den angrende kriminelle på korset (22,39-43), samaritanere og fattigfolk generelt.
Lukas vier også spesiell oppmerksomhet til kvinner i sin beretning, og viser hvordan Jesus skar tvers igjennom de sosiale konvensjonene ved å la kvinnene ha høy status. Den mest framtredende er Maria, Jesu mor.
På denne måten får Lukas fram det universelle og allmenngyldige ved evangeliet. Han framhever hvordan Jesus omgikk alle typer mennesker, viste stor forståelse og var alles Frelser – jøder, samaritanere og hedninger; barn og voksne; rike og fattige; den respektable og den utstøtte; den skatteinnkrevende forræderen og den religiøse lederen.
3 Menneskesønnens evangelium
Lukas framstiller Jesus som Menneskesønnen. Han er det ekte, fullkomne mennesket for alle folk. Han identifiserer seg med menneskeslekten og viser medlidenhet og medfølelse med oss og den situasjon vi er i. Derfor er det at Lukas i Jesu stamtre inkluderer ættene tilbake til Adam, stamfaren til menneskerasen, og ikke bare til Abraham, stamfaren til den jødiske nasjonen (3,38).
Vi møter også Jesus som det perfekte mennesket som fullt ut tilfredsstiller de høye kravene til de idealistiske grekerne. Evangeliet er fylt av de vise uttalelsene Jesus kom med, og inneholder flere lignelser enn de andre evangelieberetningene.
Hedningen og legen løfter altså fram to temaer. For det første viser han at Jesus identifiserer seg med vår menneskelighet, og for det andre viser han Jesus som perfekt i visdom og oppførsel. Begge disse temaene kombineres i den presentasjonen Lukas gir av Jesus. Jesus kjenner tilstanden vi lever i, og er selv den som kan løse oss ut av den.
Legg merke til hvordan de synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) på denne måten utfyller hverandre:
- Matteus legger vekt på de store talene til Jesus – «Jeg sier»
- Markus understreker handlingene hans – «Jeg gjør»
- Lukas framhever at Jesus identifiserer seg med menneskeslekten – «Jeg vet»
4 Oversikt over Lukasevangeliet
| Hoveddelene i Lukasevangeliet | |
|---|---|
| 1,1 – 9,50 | Jesu komme fra himmelen til jorda |
| 9,51 – 24,53 | Jesu ferd fra jorda til himmelen |
4.1 Jesu komme fra himmelen til jord (1,1-9,50)
Denne delen begynner med at Jesus blir født i fattigdom og i det skjulte. Det var ikke engang rom til ham i vertshuset. Den avsluttes med at Jesus blir åpenbart for øynene på tre av disiplene i all sin himmelske herlighet.
Lukas bruker stor plass på å fortelle om hvordan Jesus kom til jorda vår: om fødselen hans og begivenhetene rundt den. Evangelieforfatteren tar også med fødselen til Johannes Døperen (kap. 1 og 2). I tillegg føyer han på en episode fra Jesu barndom (2,41-52) som den eneste av de fire evangelieforfatterne.
Etter at Johannes har avsluttet tjenesten sin, begynner Jesus på sin (3,1-4,43). Lukas tar med et lengre avsnitt som tar for seg Jesu morallære (5,1-6,49) som så etterfølges av et nytt hvor fokuset er på ulike sider ved den frelsen som Jesus kom for å gi (7,1-8,56) i tillegg til de feilaktige forventningene folk hadde til ham. Kapittel 9 skisserer opprettelsen av riket, først fra et menneskelig synspunkt (9,1-27), så fra et guddommelig: på fjelltoppen blir Jesus forvandlet for øynene på tre av disiplene sine. Her får vi et glimt av den herligheten Jesus igjen snart skal få del i.
4.2 Jesu ferd fra jorda til himmelen (9,51-24,53)
Tidlig i denne andre delen forteller Jesus disiplene, som kommer til å bli utstøtt sånn som han selv, at de kan juble over at navnene deres er skrevet i himmelen (10,20). Den slutter med at Jesus selv farer til himmelen etter at oppdraget hans er fullført (24,51).
Lukas 9,51 er et vendepunkt i boka:
Da det led mot den tid da Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å dra dit opp. (9,51)
Jesus vender ansiktet mot Jerusalem og lidelsene han skal gjennomgå der. Men det endelige reisemålet er Himmelen der han kommer til å vende tilbake til den herligheten som delvis ble vist for de tre disiplene på fjellet (9,28-36).
Lukas forteller om både kostnadene og velsignelsene ved å følge Jesus (9,51-10,16), og fortsetter så med å knytte sammen noen begivenheter og læremessige utsagn av Jesus: både begivenhetene og utsagnene dreier seg om å se på de forskjellige sidene av livet fra et rett perspektiv (10,38-13,21). Etter det retter Lukas blikket framover mot de framtidige velsignelsene når gudsriket kommer fullt og helt, og han presenterer Jesus som forbereder disiplene sine på at de skal regjere sammen med ham når dette har skjedd (17,11-19,28).
Til slutt kommer han fram til Jerusalem hvor han blir forrådt, arrestert, stilt for retten, korsfestet og gravlagt (19,29-23,56). Det aller siste kapitlet (24,1-53) viser oppstandelsen og de gangene Jesus viste seg for noen etter at han var oppstått. Boka ender med en kort beretning om himmelfarten.
«Jesu komme» og «Jesu himmelfart»: med det som skjer mellom disse to begivenheter, oppsummerer Lukas sitt frelsesbudskap. Den preeksisterende og evige Guds sønn kom til vår verden og ble et menneske som oss, slik at han kunne sikre oss tilgivelse, velvære, fred med Gud her i denne verden, samt vissheten om at Guds vilje til slutt skal skje på jord slik som i himmelen.
Men det er mer. I og med himmelfarten har han ført menneskeslekten til universets høyeste punkt. Dersom de følger sin Frelsergeneral på den veien han har staket ut, vil de som stoler på ham en dag få del i Jesu herlighet i de samme himmelsfæren, og de vil også komme til å regjere sammen med ham når han kommer igjen.
