Åpne bibelteksten til Malaki på bibelen.no.
Personlig bakgrunn
Navn: Malaki betyr «Min budbærer» (3,1). Sannsynligvis en forkortelse for Malakia, «Herrens bud».
Hjemby: Jerusalem
Familie: Ukjent
Stilling: Ukjent
Samtidige: Ingen samtidige profeter
Død: Ukjent
Historisk bakgrunn
Akkurat på sammen måte som bortførelsen til Babylon hadde foregått i tre stadier (606, 597 og 586 f.Kr.) slik foregikk også tilbakevendingen:
- 538 f.Kr. Ledet av Serubabel
- 457 f .Kr. Ledet av Esra
- 444 f .Kr. Ledet av Nehemia
Malaki profeterte i Nehemias dager. Nesten et århundre hadde derfor gått siden Serubabel og hans samtidige hadde kommet til Jerusalem og gjenoppbygget tempelet, ansporet av Haggai og den tidlige tjenesten til Sakarja.
Gjennom disse 100 år hadde Guds folk enda en gang falt tilbake i de synder som hadde ført til bortførelsen for deres forfedre. Blandede ekteskap med hedninger, stolthet, egoisme, undertrykkelse av de fattige, hardhjertethet og avgudsdyrkelse. Både Esra og Nehemia hadde gjort mye for å rense bort disse syndene, men ikke på en varig måte. Malaki profeterte gjennom årene da Nehemja var tilbake i Persia (432-425 f .Kr.), og han hadde fri fra tjenesten som Judas’ stattholder. Da hans sterke lederskap ikke var der lenger, hadde folket falt inn sin syndige livsstil igjen. Mismot var utvilsomt en viktig årsak til deres tilstand. Den store framtiden, som profetene hadde lovet, inklusive Haggai og Sakarja, hadde ikke blitt realisert. Folket hadde langt fra blitt en fantastisk magnet for nasjonene. De var få og svake, og landet deres lå langs yttergrensen av det store persiske riket.Oversikt over Malaki
Malakis tilnærmingsmåte er tydelig. Han skriver i et mønster som består av:
- En uttalelse fra Herren
- Et spørsmål fra folket, uttrykt med en tone av overraskelse og såret uskyldighet
- En utvidet versjon av den opprinnelige uttalelsen (Av bokens 55 vers, er 47 talt av Gud selv. Dette er den høyeste andelen av alle de profetiske bøkene.)
Denne formen finner vi sju ganger (se 1,2; 6; 7; 2,17; 3,7; 8 og 13). Boken kan naturlig deles inn i to deler:
| Malaki i to deler | ||
|---|---|---|
| A | 1,1 – 2,16 | Irettesettelse av utroskap |
| B | 2,17 – 4,6 | Kunngjøring av Herrens komme |
Irettesettelse av utroskap (1,1-2, 16)
Etter å ha stadfestet sin paktskjærlighet for sitt folk (1,1-5), irettesetter Gud dem for deres utroskap.
- Han irettesetter først prestene (1,6- 2,9). De hadde gitt halte og syke dyr som offer til Herren, istedenfor de «uten plett eller lyte», slik Herren krever. De hadde på denne måten vanæret hans navn. De hadde brutt «pakten med Levi» (2,4 og 8).
- Deretter går han videre og irettesetter folket (2,10- 16). De var paktsbrytere. Dette viste seg spesielt i blandingsekteskap med hedninger (2,11) og i skilsmisse, som var et brudd på ekteskapspakten (2,14). «Barn som hører Gud til» ville ikke være «utro» (2,15- 16) på disse eller andre måter.
Kunngjøring av Herrens komme (2,17-4,6)
Gud ville «komme» for å sette ting i rett skikk, og dette ville bety dom så vel som frelse for dem. Han skulle rense prestene, så de kunne «bære fram offergaver på rett vis» (3, 3-4) og dømme folket (3,5). Først skulle han likevel sende en budbærer:
Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde veien for meg. Herren som dere søker, kommer brått til sitt tempel. Se, han kommer, paktens engel, som dere stunder etter, sier Herren, Allhærs Gud. (3,1)
Før paktens engel, som er Kristus selv, vil Guds budbærer komme, for å rydde veien. I mellomtiden var Malaki selv denne budbæreren: Hans navn betyr «min budbærer». Men den enda viktigere oppfyllelsen finner vi i personen Johannes Døperen, hvis tjeneste gikk foran Jesus (Matt 11,10-11).
Folket kunne vise sin omvendelse ved å vende tilbake til å gi rett med hensyn til tiender og ofringer (3, 6-12) og ved å tjene Gud flittig og trofast (3, 13-18). Det siste kapittelet forsikrer dem om at «Herrens dag kommer» (4,1). Der følger en henvisning til Moses, representanten for Loven (4,4), og Elia, respresentanten for profetene (4,5). Dette var skikkelsene som senere dukket opp hos Jesus på forklarelsens fjell (Matt 17,2-3) og hvis tjenester ble forent i ham. Jesus antydet, mer konkret, at den lovede «Elia» var Johannes Døperen (Matt 11,13-14). Disse profetiene peker fram mot Kristi første komme og hans nærværende tjeneste i denne nådens tidsalder. Men som ofte er tilfelle, hentyder de ganske sikkert også til at han skulle komme for andre gang og til Elia-folket som skulle dukke opp for å forberede verden på at han skal komme tilbake.
