Åpne bibelteksten til Mika på bibelen.no.

Personlig bakgrunn

Navn: Mika betyr «Hvem er som Herren»

Hjemby: Moresjet-Gat, 40 km sørvest for Jerusalem

Familie: Ukjent

Stilling: Ukjent, selv om det er sannsynlig at han var bonde i dette jordbruksområdet.

Samtidige: Jesaja og Hosea.

Død: Ukjent

Historisk bakgrunn

Selv om Mika var stasjonert i Juda, profeterte han til både det nordlige og det sørlige riket, respresentert ved deres hovedsteder, henholdsvis «Samaria og Jerusalem» (1,1). Han var den eneste av det små profetene som gjorde dette. Jerermia henviser til suksessen i Mikas tjeneste i Jer 26,18-19. Hans tjeneste strakk seg over styringstiden til tre konger i Juda: Jotam, Akas og Hiskia (1,1).

Hiskia var en gudfryktig konge, som stod mot trusselen fra assyrerne og lyktes i å holde ut mot en beleiring fra assyriske tropper. Det nordlige riket gjorde det ikke på langt nær så bra, og under Mikas tjeneste ble Israel til slutt lagt under Assyria. Assyria trykket mot de nordlige grensene til Juda og ble på denne måten en stadig trussel. Babylon var fortsatt en relativt liten makt på den tid, dominert av Assyria, og Mikas forutsigelse om at Juda ville bli bortført til Babylon (4,10), må ha virket merkelig.

Mika talte på Guds vegne mot den ondskap og urettferdighet som karakteriserte både Israel og Juda. Dette kjennetegnet både ledere og folket. Profetens kall om å leve et gudfryktig liv kan bli oppsummert på følgende måte:

…hva han (Herren) krever av deg; at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud. (6,8)

Oversikt over Mika

Fordi Mikas profetier ble gitt over en periode på nesten førti år og rettet seg mot en rekke forskjellige situasjoner, finnes det ingen tydelig «form» på boken, enn tre litt videre inndelinger.

Mika i 3 deler
Kap. 1 – 3 Overhengende fare for dom
Kap. 4 – 5 Endelig velsignelse
Kap 6 – 7 Kall til omvendelse

Overhengende fare for dom (kapittel 1-3)

Ved å vende seg til noen av byene i Juda som var modne for dom, tillater Mika seg en vedvarende «lek med ord», som er praktisk talt umulig å oversette. Noen oppslagsverk kan hjelpe oss å forklare dem. Gat, f.eks. (1,10), betyr «fortelle», Bet-Leafra (1,10) betyr «støv», og Sjafir betyr «skjønnhet». Så Mika sa noe slik som dette:

«Fortellerby, ikke fortell noe; Støvby, rull deg selv i støvet; Skjønnhetsby gå inn i fangenskapet med din skjønnhet ødelagt.»

Etter en generell advarsel om dom i kapittel 1-2, vendte Mika seg til lederne for å fordømme dem i kapittel 3. Lederne syndet like grovt som det folket de ledet. Deres utnyttelse av folket var som en kannibalsk fest (3, 2-3). Han nevner de tre kategori av lederskap i Det gamle testamente og sier:

Der dømmer høvdingen (kongen) for betaling, presten tar lønn for å lære, og profeten spår for penger.(3,11)

Endelig velsignelse (kapittel 4-5)

Denne delen begynner med et avsnitt som er identisk med et avsnitt i Jesaja, som var Mikas samtidige (Jes.2,1-4). Begge kan være sitert fra en tidligere profeti, eller en av dem kan ha lånt fra den andre. Det forutser velsignelsene i den messianske tidsalder, når Guds folk vil sette dagsorden for alle nasjoner på jorden, og resultere i fred og harmoni. Dette er til en viss grad oppfylt overalt der evangeliet går fram, og vi kan forvente å få se en større oppfyllelse av den når Kristus kommer tilbake.

I 5,1 profeterer Mika omfødestedet til Messias: Betlehem. Dette er sitert i Det nye testamente i Mat 2,5-6 og Joh 7,42.

Kall til omvendelse (kapittel 6-7)

Her kaller Herren folket til rettsalen. Han framfører en formell anklage mot dem, og inviterer dem til å gjøre opp sin sak med ham (6,1-16). Det siste kapittelet stadfester Guds paktskjærlighet og nåde og vissheten om at han, etter den truende dommen, vil gjenreise sitt folk slik at de kan få velsignelse.

Legg merke til Mikas henvisning til «rasten» (2,12; 4,7; 5,7-8; 7,18), et utpreget profetisk tema, spesielt i Jesaja og Jeremia. Resten var det fåtallige jødiske folk som ville vende tilbake til Judea fra fangenskapet i Babylon, under ledelse av Serubbabel, Esra og Nehemia. Fra dem ville neste fase for nasjonen vokse fram. Kristus ville komme og forsone mennesker med Gud fra alle folkeslag. (Guds verdensvide folk – menigheten)