Åpne bibelteksten til Obadja på bibelen.no.
Personlig bakgrunn
Navn: Obadja betyr «Herrens tjener»
Hjemby: Ukjent
Familie: Ukjent
Stilling: Uklar
Samtidige: Elisja
Død: Ukjent
Historisk bakgrunn
Denne korte boken på bare ett kapittel har sine røtter i det som skjedde med Jakobs to sønner, som vi finner beskrevet i 1. Mos 27. Jakob lurte sin bror Esau for hans førstefødselsrett, og konfliktene mellom dem ble ikke bare ført videre til deres barn, men videre til ættleddene i de to nasjonene som faktisk vokste fram fra dem: henholdsvis Juda og Edom. Edom lå sør for Juda. Edom er noen ganger kalt Seir, etter et fjellparti med samme navn i det området. De to folkeslagene var stadig i krig med hverandre og framtvang grusomme hevnaksjoner for å ta revansje over hverandre (se 3.Mos 20,14-21 og 2.Krøn 25,11-12.
Noen forskere velger å tidfeste Obadja til et senere tidspunkt. De mener at det beskriver en lignende holdning edomittene hadde under Jerusalems overgivelse til babylonerne i 586 f.Kr. Der er ingen konkrete tidfestelser i selve boken, men vers 10-14 ser ut til å passe bedre inn i den tidligere begivenheten ved at:
- Alle de andre profetene som nevner ødeleggelsen i år 586 f.Kr., identifiserer Nebukadneser og babylonerne som angriperne
- Vers 10-14 antyder ikke den totale ødeleggelse som fant sted under Nebukadneser
- Nebukadneser var ikke den type leder som «kastet lodd om Jerusalem» (vers 11) med noen annen styrer
Den tidlige tidfestelsen mellom 848 og 841 f.Kr. er mest sannsynlig, som vil bety at Obadja er den første profeten som skrev ned sine profetier.
Det var under Jorams styringstid at Edom, som hadde vært underlagt Juda, rev seg løs og vant uavhengighet, og ble ennå mer fiendlig mot Juda (se 2.Kong 8,20-22 og 2.Krøn 21,8-20) Så da filisterne og araberne angrep Juda og plyndret slottet (2.Krøn 21,16-17), var edomittene ikke bare skadefro men deltok til og med i plyndringen og hjalp inntrengerne. Dette er hendelsen som provoserte Obadjas profeti, som var rettet utelukkende mot Edom.
Oversikt
| Obadja | ||
|---|---|---|
| A | Vers 1 – 6 | Ødeleggelse for Edom |
| B | Vers 17 – 21 | Frelse for Guds folk |
Ødeleggelse for Edom (vers 1-16)
Edomittene var trygge på at de kunne holde på uavhengigheten nå når de hadde fått den. Deres landområder lå i høydene, og var derfor lette å forsvare. «Fjellkløftene» (v. 3) kan være en referanse til fjellkløftene som ligger i edomittenes land, den mest kjente ligger i deres hovedstad, Petra. Men deres trygghet skulle vise seg å være dårlig underbygget:
Ditt hjertes hovmod har narret deg, du som bor i fjelllkløfter og har din tilhold i høydene, du som tenker med deg selv: «Hvem kan styrte meg til jorden?» (1,3)
Vers 11-14 klargjør anklagen som Obadja bærer fram mot edomittene: De frydet seg over lidelsen som Guds folk hadde, og hva verre er, de slo seg sammen med fienden mot dem. Profeten bringer fram et budskap med total fordømmelse, og etterlater ikke noe håp for Edom i det hele tatt: De skal «utryddes for alltid» (vers 10) og der «blir ingen tilbake» (vers 18). I samsvar med dette ordet, forsvant det edomittiske folk fra området etter år 70 e.Kr. For dem var dette «Herrens dag» (vers 15). Kronologisk er dette den første gangen dette nøkkeluttrykket blir nevnt.
Frelse for Guds folk (vers 17-21)
I kontrast til dette ville Guds folk få oppleve Guds velsignelse. De skulle ikke bare få innta sitt eget land, men også edomittenes, som hadde behandlet dem så grusomt.
