Åpne bibelteksten til Joel på Bibelen.no
Personlig bakgrunn
Navn: Joel betyr «Jahve er Gud» («Jo»- er Jah for Jahve og «-el» er fra Elohim)
Hjemby: I eller nær Jerusalem
Familie: Petuels sønn (1,1). Ingen nærmere opplysninger finnes tilgjengelig.
Stilling: Trolig prest, siden han referer til forskjellige sider ved tempeltilbedelsen (1,13 – 14 og 2,17)
Samtidige: Obadja i Juda og Elisja i Israel
Død: Ukjent
Historisk bakgrunn
Joel var en av de tidligste profetene i Juda, det sørlige riket. Han profeterte i styringstiden til kong Joasj. Da Joel ble nedskrevet, hadde nasjonen nylig blitt herjet av gresshoppesvermer som hadde etterlatt seg avspiste åkrer og enger. Gresshoppene hadde blitt et redskap for Guds dom over et syndig folk. Stormanngrepet hadde blitt en «Herrens dag», et uttrykk som forekommer fem ganger i Joels korte bok (1,15; 2,1; 2,11; 3,4 og 3,19). ”Herrens dag” anvendes flere steder i Bibelen som en beskrivelse av Guds dom og inngrep i historien. Joel advarer mot farligere hærer enn gresshoppenes armé, og maner folket til omvendelse for å unngå nederlag og fangenskap.
Oversikt
| Oversikt over Joel | |
|---|---|
| Kap 1 | Den forrige «Herrens dag» |
| Kap 2 – 3 | Den kommende «Herrens dag» a) Den nært forestående b) Den endelige |
Den forrige «Herrens dag» (Kap 1)
Mer enn halve boken er en beskrivelse av ødeleggelsene forårsaket av gresshoppene. Joel omtaler dem som en invaderende hær:
For et folk har dratt opp mot mitt land, mektig og uten tall. Tenner har de som en løve og kjeve som en løvinne. De la mine vintrær øde og knekte fikentrærne, flekte barken, rev løvet av, så grenene ble hvite (1,6 – 7)
Språket er levende når det beskriver rekkevidden av den nasjonale katastrofen. For å understreke hvor alvorlig situasjonen var, ser det ut til at plagen var sammenfallende med en tørkeperiode (v 17 og 20).
Den kommende «Herrens dag» (Kap 2 – 3)
Gud hadde grepet inn i Judas historie gjennom en ”Herrens dag” i form av tørke og en gresshoppeplage. I disse kapitlene signaliseres det at ”Herrens dag” vil fremstå som en hendelse i nær fremtid, samt som en dag som markerer enden.
Den nært forestående «Herrens dag» (2,1 – 27)
Dersom folket i Juda ikke vendte om, ville en mye verre «Herrens dag» komme over dem. Denne dagen ville være nær i tid (2,1). Fremmede hærer ville strømme innover landet som et redskap for Guds dom (2,11). I lys av dette perspektivet ber Joel folket om å få orden på livene sine og helhjertet søke Herren (2,12 – 17). Så ville Gud respondere i kjærlighet og nåde (2,18 – 27), og gi dem igjen for «de årene gresshoppesvermen herjet» (2,25).
Den endelige «Herrens dag» (3,1 – 21)
Slike eksempler på «Herrens dag» peker fremover mot den endelige dagen, da Gud vil gripe inn i historien for å avslutte den. Den «dagen» begynte på Pinsedag som var starten på Den Hellige Ånds tidsalder som vi også er en del av. Dette kan forstås ut fra det faktum at Peter siterte 3,1 – 5 i sin tale på Pinsedag (Apg 2,16 – 21).
En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle blant dere skal ha drømmer, og de unge skal se syner. (Joel 3,1)
Denne tidsalderen vil bli avsluttet med den endelige dommen når Kristus kommer tilbake. Joel gir et profetisk overblikk over historien ved at hendelsene i begynnelsen og i avslutningen av boken føres sammen til ett. Gud vil til slutt bo på Sion (3,21) midt iblant sitt folk. Det er dette som er målet for Guds store paktsløfter.
