Midt i alle problemer og lidelser i verden, gir Gud en pekepinn på hva som skal skje: Hele verden skal til slutt få se Guds storhet.
Boka er skrevet av profeten Habakkuk, rundt år 600 f. Kr. På denne tiden var det vold blant innbyggerne, fattige ble oversett og rettssystemet fungerte ikke. Midt oppi håpløsheten står Habakkuk og spør Gud om hvorfor det er så mye elendighet, ødeleggelse, vold, krangel og stridigheter.
«Gud, hvor lenge må jeg rope sårt på hjelp, før du hører på meg? Hvor mange ganger må jeg rope, «Hjelp! Mord! Politi!», før du kommer for å redde meg?» (Kap 1:2, fritt etter The Message)
Men Gud har et svar til Habakkuk. Han anbefaler Habakkuk å se framover. Midt i dette profeterer Habakkuk om kjernen ved Guds budskap i det nye testamentet, at Gud gjør at vi får vår sak i orden med Gud ved at vi tror på Jesus.
«Men den rettferdige skal leve ved sin tro». (Kap 2:4)
Etter å ha utøst sin fortvilelse til Gud endrer Habakkuk fokus mot Gud og taler ut Guds Ord om at jorden skal fylles med kunnskapen om Guds storhet, på samme måte som vannet dekker havbunnen. Selv om omstendighetene er vanskelige jubler Habakkuk over at Gud alltid er med ham.
