Hva er det som har skjedd når man føler at alt er meningsløst, tomt og at det ikke lenger er noen vits i å leve? Forkynneren prøvde å finne ut hva som var meningen med livet, og han kom fram til en konklusjon…
Det er Kong Salomo som har skrevet Forkynneren, og boken er datert til år 931 f.Kr. Før hadde Salomo skrevet mange ordtak, blant annet Ordspråkene. Mens han i Ordspråkene skriver om mange forskjellige tema om hvordan livet er, har han i Forkynneren bare ett tema: At livet uten Gud i bunn og grunn er meningsløst.
«Alt er tomhet, sier Forkynneren, ja, alt er bare tomhet.» (Kap. 1:2)
Det er interessant å følge Salomo gjennom reisen hvor han vurderer meningen med livet. Han ser på mange gode forslag, som for eksempel å ha masse penger, leve i materiell velstand, eller vie livet sitt til et spesielt prosjekt. Men likevel klarer ikke Salomo å få et godt nok svar på sitt grunnleggende spørsmål. Han skriver hele tiden om livet «under solen», som betyr at han spør seg selv om hva som er poenget med alt det strev og mas i dette livet han lever på jorden.
«Roper noen ut «Hei, er ikke dette her noe nytt»?, ikke bli for ivrig – det er den samme gamle visa. Ingen husker hva som skjedde i går. Og alt det som vil skje i morgen? Ingen vil huske det heller. Ikke regn med at folk vil huske hvem du var.» (Kap 1:10-11, fritt oversatt etter The Message)
Han finner ikke svaret på hva som er meningen med livet i det som menneskene foreslår. Vurderingen av hva som gir mening med livet, ender til slutt opp med at han får et svar på hvorfor han lever og hva han skal gjøre med livet sitt: Å begynne med å bygge livet på hvem Gud er, gir mening til alt det andre som vi møter gjennom livet.
«Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre. For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» (Kap. 12:13-14)
