Mange forbinder kristendom med bud og regler. Ting en må gjøre for å bli god nok for Gud. I Galaterbrevet skriver Paulus for å hjelpe kristne til å forstå at det kristne livet ikke handler om slikt. Det kristne livet er ikke fundert på noe vi selv gjør. Det har sitt grunnlag i Guds suverene inngripen gjennom Jesu død og oppstandelse.
Paulus reiste rundt i den romerske provinsen Galatia (i dagens Tyrkia) og fortalte de som ikke var jøder om Jesus. Han fortalte at de ikke trengte å bli jøder før de kunne bli ekte etterfølgere av Jesus. Det vil si at de ikke trengte å bli omskjært og følge jødenes kulturelle og religiøse skikker for å bli frelst, men at de kunne starte et nytt liv med Jesus som sjef.
Men senere fikk Paulus høre at jødiske forkynnere i Galatia kom med klare påbud om at de ikke-jødiske kristne måtte omskjæres og følge de jødiske skikkene. Paulus ble mildt sagt fortvilet over dette, fordi det ville undergrave hele forkynnelsen om nåde og frihet i Jesus. Nåden hadde sitt grunnlag i noe Gud hadde gjort for oss (Jesus på korset), og ikke i noe vi kunne få til på egen hånd (omskjærelse). Videre var Paulus imot en slags jødisk kulturimperalisme, man trengte ikke å bli en del av den jødiske kulturen for å følge Jesus.
Dette brevet ble sannsynligvis skrevet fra Antiokia i Syria (Paulus sin hjemmebase) ca. 48-49 e.Kr., rett før apostelmøtet i Jerusalem. Paulus anerkjennes som forfatter av brevet.
Oversikt over brevet:
A Introduksjon av brevet, hilsener fra Paulus: Kap 1:1-6
B Bare ett evangelium: Kap 1:6-10
C Nådens evangelium, et selvbiografisk forsvar: Kap 1:11 – 2:22
D Nådens evangelium, et teologisk forsvar: Kap 3:1 – 5:12
E En advarsel mot misbruk av kristen frihet: Kap 5:13 – 6:10
F Konklusjonen er korsets vei: Kap 6:11-18
