Dersom du gir mye penger til de fattige, så vil Gud sørge for at du får mer å gi senere. Prinsippet er at det du sår, skal du høste.
Bakgrunn:
Etter det første Korinterbrevet ble forholdet mellom Paulus og menigheten mer anstrengt fordi såkalte «apostler» med skjulte motiver sådde tvil rundt Paulus autoritet. Derfor dro Paulus tilbake til Korint der han fikk se en menighet i trøbbel og som ikke hadde lyst på hjelp. Han skriver dette brevet i etterkant av besøket, og er veldig glad for at de tok hans klare advarsler og råd på alvor. Paulus skrev trolig brevet i år 56 e.Kr.
I brevet svarer Paulus på tidligere beskyldninger med at menigheten i Korint er et vitne om hvordan de har blitt forandret til det positive gjennom det arbeidet Paulus har gjort. Paulus opplever stor glede over at et tidligere strengt brev har drevet folk nærmere Gud. Videre fokuserer Paulus på at korintermenigheten samler inn penger til Jerusalem – at de er generøse og skal sende penger til de fattige i Jerusalem. Han oppfordrer folk til å gi med glede og generøsitet. Paulus påpeker det viktige prinsippet at når vi sår skal vi høste, den som sår rikelig skal også få mye tilbake. Mot slutten av brevet forsvarer Paulus seg mot folk som selv har kalt seg apostler (dvs personer som følger opp menigheten), men som åpenbart har som motiv å få kontroll over menigheten. Paulus påpeker at han har oppriktig omsorg for dem, noe disse neppe kan sies å ha.
Sentrale vers:
«Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.» (Kap 9:6-7)
Brevets inndeling:
A Paulus forklarer sin tjeneste: (Kap. 1:12 – 7:16)
B Innsamlingen til de hellige: (Kap. 8:1 – 9:15)
C Forsvar av sin aposteltjeneste: (Kap. 10:1 – 13:10)
