David kunne ikke leve med at han selv og andre maktpersoner bodde i fine hus, mens Gud fikk ta til takke med et telt. Tempelet i Jerusalem måtte bygges, på en måte som ville vise Guds storhet til hele verden.
1. krønikebok og 2. krønikebok var opprinnelig én bok. Begge bøkene er skrevet av Esra, og de er skrevet i mellom år 425-400 f.Kr. Den første boken dekker hele perioden fra Saul, Israels første konge, dør og til David dør. I tillegg beskriver Esra Davids stamtavle helt tilbake til Adam.
Krønikebøkene dekker mye av det samme som samuelsbøkene og kongebøkene. Men krønikebøkene har et litt annet fokus. De gir mer spalteplass til beskrivelser av tempelet og tempeltjenesten sammenlignet med de andre bøkene, noe som kan forklares med at presten Esra forfattet bøkene.
Første krønikebok er skrevet for dem som hadde dratt tilbake til Jerusalem, etter at de hadde vært fanger i landet Babylonia. Innbyggerne trengte nå håp for framtiden, tilhørighet til historien og fortiden, og mening i det som skjedde der og da. Forfatteren minnet dem på at Gud var trofast og ikke glemte de løftene han hadde gitt dem. Han måtte også fortelle dem hvor viktig det var at de fulgte Guds lov og ikke levde slik nabofolkene gjorde, slik de hadde gjort tidligere.
David er hovedpersonen i 1. krønikebok, akkurat som i samuelsbøkene og kongebøkene. Det står mye om at David forberedte at tempelet skulle bygges. Selv om Gud hadde sagt at han ikke fikk bygge tempelet, men at sønnen hans Salomo skulle gjøre det, fikk David være med på forberedelsen.
«David tenkte: «Min sønn Salomo er for ung til å planlegge dette. Men det hellige stedet som skal bygges for Gud, må være det beste, det alle snakker om, så jeg vil samle byggematerialet.» Det er derfor David samlet masse byggematerialer før han døde. Så fikk han tak i Salomo og ga ham ordre om å bygge det hellige huset for Gud.»
Salomo fikk også en rekke instruksjoner om hvordan han burde utføre kongegjerningen etter Davids død. Det var viktig at han fulgte Guds lov, og ikke falt for fristelsen for å holde seg inne med mennesker som ikke brydde seg om Gud.
«Og du Salomo, min sønn, bli godt kjent med din fars Gud. Tjen han med hele hjertet og vær ivrig, for Gud sjekker hvert hjerte og ser gjenom alle motiv. Hvis du leter etter han, så vil han være der og du vil fnne ham. Men hvis du forlater ham, så vil han også forlate deg. Hør godt etter nå! Gud har pekt ut deg for å bygge hans hellige hus. Vær modig, og fokusert! Og gjør det!» (Kap.