Moses og loven han fikk på vegne av jødene, var vel og bra. Men da Jesus kom ble spillereglene endret. Jesus introduserte noe nytt og bedre enn jødenes lover og bud. Et liv i tro, hvor Jesus er fundamentet man bygger på, overgår fokus på regler og påbud.
Innhold
Noe av det mest sentrale i Hebreerbrevet er hvilken rolle Jesus har i forhold til det gamle testamentet. Forfatteren viser hvordan Jesus overgår alt som har vært tidligere, både av ledere (3:1-4:13), prester (4:14-7:28) og engler (1:4-2:18). Jesus er unik og representerer noe nytt og bedre sammenlignet med lovene og ordningene i GT. Dette forutså faktisk profetene (som hørte og så Guds vilje og fortalte det videre til folket) i det gamle testamentet. På denne måten handler hele Bibelen om Jesus. Forfatteren viser altså at det som ble forutsagt i Det Gamle Testamentet ble virkelig gjennom Jesus.
Et annet viktig tema i brevet er tro (11:1-12:3). I det gamle testamentet var det et mål å leve etter loven, for på den måten å være bra nok i forhold til Guds standard. Gjennom Jesus åpnes muligheten for å bli rettferdig for Gud ved tro. Tro er ikke noe diffust og uklart, «men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser» (Kap 11:1, Norsk Bibel-88).
Bakgrunn
Forfatteren av brevet er ukjent. Dateringen for verket er heller ikke kjent med sikkerhet, men trolig kan det tidfestes til år 70. Det som derimot er sikkert er at Hebreerbrevet ble skrevet til kristne med bakgrunn i jødedom, altså hebraiske kristne. Disse kjente dermed godt til de jødiske skriftene (Det Gamle Testamentet). Men på grunn av sin tro på Jesus, opplevde de forfølgelse (10:32-34). Mange ble derfor fristet til å gå tilbake til jødedommen. Forfatteren forsøker derfor, som nevnt, å vise at Jesus er overlegen den gamle pakt (det vil si avtalen Moses og israelittene inngikk med Gud). Hebreerne oppfordres ikke bare til å fortsette i troen på Jesus, men også til å vokse videre som kristne.
Aktuelle tema
Tro: Kapittel 11
