Image

Midt i alle utfordringer og problemer vi kan oppleve, finnes det et håp. Håpet om at Gud vil gripe inn og bringe rettferdighet og fred, og utrydde ondskap og urettferdighet.

Vi har grunn til å juble av glede, roper Peter ut i sitt brev. Uansett hvordan vi har det eller blir behandlet av andre mennesker, har vi et håp om en dag å komme framfor Gud, tilgitt for alt galt vi har gjort, klar for å tilbringe en evighet sammen med Gud.

Dette kristne håpet står sentralt i hele brevet. Mange kristne i dag opplever å bli baksnakket, mobbet, gjort til latter og i noen tilfeller mishandlet og drept for sin tro. Men i brevet oppmuntrer Peter oss til å holde ut i de vonde ting vi opplever og rette fokuset mot Jesus. Istedenfor å gjengjelde ondt med ondt, må vi svare med nestekjærlighet og medfølelse mot alle.

De fleste forskerne vil si det er Peter som har skrevet dette brevet, og at han skrev det mens han tilbrakte sine siste år i fengsel i Roma. Brevet ble skrevet rundt år 63 e.Kr, til mange ulike kristne i det som er vår tids Tyrkia. Etter den store brannen i Roma (64 e.Kr.) ble det en stor etterfølgelse av de kristne fordi keiser Nero mente det var de som var skyld i brannen. Fire år etter led Peter martyrdøden ved at han ble korsfestet opp ned i Roma.

I første del av brevet (1:1-2:10) oppmuntrer Peter leserne med at de er frelst gjennom Jesus død og oppstandelse. De har et håp om et liv med Gud etter døden og derfor også grunn til å holde ut i forfølgelsene de opplever. Videre oppfordrer Peter dem til å leve rett i samfunnet og vise alle ære (2:11-3:12). På denne måten vil mennesker som ikke tror på Gud se de gode gjerningene de gjør og på den måten få et inntrykk av hvem Gud er. I siste del av brevet (3:13-5:14) skriver Peter at de kristne kommer til å oppleve vonde ting fordi de tror på Gud. Men han oppmuntrer dem til å holde ut, og skriver at Gud skal gi kraft og styrke til de som følger ham.

Utvalgte vers:

«Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.» (Kap 3:8-9)

«Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.» (Kap 2:12)

Oversikt:

A Den kristne frelse: (Kap 1:1 – 2:10)
B Kristen underordning: (Kap 2:11 – 3:12)
C Lidelsen for en kristen: (Kap 3:13 – 5:14)

Foto: Bill Davenport, sxc.hu