Høysangen handler om kjærlighet. Den er blitt omtalt som den beste av alle sangene i Bibelen. Det er som navnet på boken sier, en sang, og handler om lidenskapelig kjærlighet mellom mann og kvinne.
Høysangen er mest sannsynlig skrevet av Kong Salomo, og dateres derfor til hans regjeringstid mellom 970-930 f.Kr. Denne boken er en av de som har skapt mest trøbbel for de som prøver å tolke og forstå Bibelen. Den nevner ingenting om Gud, men den omhandler hengivenhet, fysisk lidenskap og seksuell kjærlighet mellom mann og kvinne. Boken blir også lest som en beskrivelse på forholdet mellom Jesus og menigheten, der Jesus er brudgommen og menigheten hans brud.
I Høysangen er det en mann og kvinne som snakker til hverandre eller beskriver hverandre. Bruden lengter åpenbart etter mannen sin, og snakker flott om ham. Brudgommen roser også kvinnen i sitt liv med lange, rike skildringer om hvor vakker hun er. Innimellom bruden og brudgommens kjærlige skildring av hverandre, kommer tilskuerne (Jerusalems døtre og brugdommens brødre) med små innspill og respons til de to forelskede.
Boken har et fargerikt språk. Det vil si at språket er svært preget av bilder og symbolske betydninger. Blant annet beskriver brudgommen utseende til bruden på denne måten:
«Du er så vakker, min elskede, så vakker, og dine dueøyer er skjult bak sløret. Håret ditt skinner og skimrer, som en flokk av geiter i det fjerne, som bølger ned en fjellside i solskinnet. (…) Dine bryster er som dådyrkalver, gaselletvillinger, som beiter blant de første blomstene.» (Kap. 4:1-5, fritt etter The Message)
Innholdet kan forstås på flere måter. Man kan se på Høysangen som en skildring av kjærlighet innenfor ekteskapet, der mann og kvinne beskriver sin kjærlighet til hverandre med vakre ord og handlinger. Den viser kremen av kremen innenfor kjærlighet; ekteskapet etter Guds intensjon.
Den kan og leses som en bruksanvisning for kjærlighet før ekteskapet. Høysangen framhever det vakre i den rene kjærligheten. Den advarer mot å gå for langt i å følge fristelser og lyster for tidlig;
«La meg advare dere, søstre i Jerusalem, ved gasellene, ja, med alle de ville dådyr. Hiss ikke opp kjærligheten, ikke vekk den opp, før den er moden – og du er klar!» (Kap. 2:7, fritt etter The Message)
Foto: Mateusz Atroszko, sxc.hu
