Hva slags bok er egentlig Bibelen? Hvem har skrevet den, og når ble den skrevet? I oversikten på denne siden finner du stoff om Bibelens oppbygning, ulike bibelsyn, bibeloversettelse m.m.
Bibelens innflytelse
Bibelen er verdens mest solgte, – og stjålne(!) bok. Store personligheter har gjennom verdenshistorien kjempet mot urettferdighet og undertrykkelse, fordi Bibelens budskap handler om frihet og rettferd. Mor Teresa, Martin Luther King og Bono i U2 er noen av dem.
Hva er det som gjør Bibelen til verdens mest innflytelsesrike bok gjennom verdenshistorien? For å svare på det spørsmålet, har vi prøvd å trekke fram ulike dimensjoner ved denne boken.
Bibelen – kilden til den kristne tro
Det anslås at omkring 2,1 milliarder mennesker tilhører kristendommen. Det vil si opptil 1/3 av jordas befolkning. Bibelen danner utgangspunktet for deres tro. Den danner grunnlaget for håp, verdier og mål, for virkelighetsoppfatning og for samfunnsengasjement blant kristne. Den har blitt lest, studert, analysert – og stadig vært relevant i møte med nye generasjoner og framvoksende kulturer.
Bibelen – et bibliotek
Bibelen er en samling av 66 bøker. De ulike bøkene har ulike forfattere, som har skrevet bøkene under inspirasjon av Den Hellige Ånd. Bøkene har ulike tema og litterære sjangre, men felles for alle bøkene er at de beskriver Guds plan om frelse for menneskeheten.
Bibelen – historie, visdom og poesi
Bibelen er et mangfoldig litterært verk som inneholder mange ulike sjangre. Her kan du finne historieverker om enkeltpersoner og nasjoner, profeters advarsler og oppmuntringer, følelsesladde salmer og sanger og tidløse ordtak og visdomsord. Tar man med evangeliene og brevene i det nye testamentet, ser man hvilket spekter av litteratur Bibelen består av.
Bibelen – historien om forholdet mellom Gud og mennesket
Bibelen er historien om hvem Gud er, og om menneskeheten og hvordan den har forholdt seg til Gud gjennom historien. Bibelen er slett ikke et glansbilde av mennesker som gjør alt riktig. Den beskriver både de som bruker sin innflytelse til å tjene Gud, og de som misbruker sin makt til egen vinning. Samtidig viser Bibelen hvordan Gud har kontroll, og alltid lar menneskene stå til ansvar for ham.
Bibelen – en bestselger
Russell Ash anslår at det har blitt solgt omkring 6 milliarder bibler siden Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. Den er langt foran neste bok på lista – Maos lille røde. En interessant kuriositet er at Bibelen ikke bare er verdens mest solgte, men også verdens mest stjålne bok!
Bibelen – ut til alle folkeslag
Ifølge De forente bibelselskaper (UBS) finnes det bibler, nytestamenter og bibeldeler på 2 454 språk. Disse språkene snakkes av over 5 milliarder mennesker. Av disse har 438 språk hele Bibelen på sitt språk.
Bibelen – for kristne, jøder og muslimer
Det er ikke bare for kristne at Bibelen er viktig. Jøder bygger sin tro på det gamle testamentet (Tanákh), i tillegg til Talmud – den muntlige tradisjonen. Muslimene holder også Bibelen for å være en hellig skrift.
Bibelen – en kilde til samfunnsforandring
Med Bibelen i hånda, startet William Wilberforce kampen for å avskaffe slaveriet i Storbritannias kolonier på 1700-tallet. Dette var midt i en tid hvor hele økonomien var bygget på slaveriet, men Wilberforce kunne ikke godta dette. Han er bare en av mange som har kjempet mot urettferdighet og undertrykkelse, fordi Bibelens budskap handler om frihet og rettferd. Blant de mer kjente personer i vår tid er Mor Teresa, Martin Luther King og Bono i U2.
Kanskje du er en av dem som også vil la deg inspirere av Bibelen til å skape en bedre verden?
Kilder: www.wikipedia.no, www.bibelen.no, www.tv2.no, Russell Ash (2002): Top 10 of everything
Bibelsyn
av Erling Thu
Hvilket syn du har på bibelen er avgjørende for hva slags betydning Bibelen har i ditt liv. Forfatter og bibelskolelærer Erling Thu hevder at alle mennesker har et bibelsyn, også de som ikke vet det. I denne artikkelen skriver han om ulike bibelsyn og hvordan de preger oss.
Bibelsynet vårt er dei brillene me les Bibelen med og det som avgjer kva me gjer med det me les. Det er dei førestellingar me har om Bibelen, og påverkar korleis me les og kva fylgjer det som står i Bibelen får for oss i livet vårt.
Bibelsynet er summen av dei føresetnadane og forventingane me har med oss når me les og studerer Bibelen. Slik sett har me alle eit bibelsyn, jamvel om me ikkje er medvitne om det og kan definera det klart. Eg vil i denne artikkelen prøva å sjå på nokre vanlege bibelsyn og sjå kva fylgjer dei får for dei som held eit slikt syn.
Jesus sa: Dei som Guds ord kom til, vart i lova kalla gudar, og Skrifta kan ikkje setjast ut av kraft. (Joh 10,35)
Apostelen Paulus sa: Eg trur alt det som er skrive i lova og profetane. (Apg 24,14)
Begge desse utsegnene avslører eit underliggjande bibelsyn der Bibelen vert oppfatta som Guds ord til menneska og difor var bindande for liv og lære. Folk som har det same synet i dag vert rekna som bibeltru konservative kristne. Me skal seinare sjå kva det inneber.
Den historisk-kritiske metode
Før me forklarer nokre av dei ulike bibelsyn me finn i Noreg i dag må me gå litt tilbake i tid. Rasjonalismen, opplysningstida og det moderne gjennombrotet i naturvitenskapane skapte eit nytt klima for kyrkjene. Mange tok til å stilla spørsmål ved det som stod i Bibelen. Er Bibelen unik? Er Bibelen prinsipielt noko anna for oss enn Koranen er det for muslimane? Kvifor kan me ikkje lesa og studera Bibelen på same måte som Homér, Bhagvadgita eller Snorre? Kan verkeleg dei mirakel som er omtalt i Bibelen verkeleg ha hendt?
Ut frå slike spørsmål vaks det fram ein ny måte å tilnærma seg Bibelen på som me kallar den historisk-kritiske metoden. Med historisk meinte ein at ein ville finna det historiske opphavet og miljøet til tekstane. Ein ville bort frå ei uhistorisk tolking som lettvindt kunne forklara eit ord i Jeremia med eit bibelvers i Efesarbrevet. Kritisk kjem av eit gresk ord som tyder å skilja. Ein ynskte å koma fram til ei nøyaktig tolking i staden for omtrentleg og ukritisk utlegging av Skrifta. Metode innebar at ein ville arbeida medvete, grundig og med rette verktøy. Tolkinga av Bibelen skulle ikkje vera tilfeldig, fromme innskot, men metodisk arbeid. Ikkje mist skulle teksten frigjerast frå alle tidlegare dogmatiske rammer. Var det ikkje nett det Luther hadde hevda i slagordet sitt ”Skrifta åleine”?
Korleis ulike bibelsyn påverkar forståinga av Bibelen
Bibelsynet får med ein gong fylgjer for tolkinga og forståinga av Bibelen. Bibelsynet handlar mellom anna om Bibelen som læregrunnlag og kjelde for etikk, om kva kristne skal tru og læra, og ikkje minst om kva som er etisk og rett liv og oppførsel.
Biblisisme
Biblisismen sitt utgangspunkt er at kvart ord og kvar bokstav i Bibelen, slik den er gjeven oss på grunntekstane i hebraisk og gresk, er inspirerte av Gud. Ut frå dette har ein kome fram til ein måte å lesa og bruka Bibelen på som ikkje tek omsyn til tekst samanheng, omstende, litterær sjanger og liknande. Biblisisme står for ein lovisk og bokstaveleg oppfatting av det som står i Bibelen der alt får like stor vekt. Ofte vert bibelvers brukte lausrivne frå den bibelske samanhengen. Dette kan få fleire uheldige utslag.
På Jesu tid var farisearane biblisistar. Dei var meir opptekne av bokstaven enn sjølve meininga som låg bak eit lovbod. Jesus refsa dei:
Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De gjev tiend av mynte og anis og karve, men bryr dykk ikkje om det som veg meir i lova: rettferd, miskunn og truskap. Det éine skulle gjerast og det andre ikkje vera ugjort. (Matteus evangeliet 23,23).
Kyrkjeleg tradisjon
Mange meiner at Bibelen skal lesast i lys av tradisjonane og overleveringane i Kyrkja. Dei hevdar at Bibelen har sitt opphav i Kyrkja og må forståast i samsvar med Kyrkja. Det vert sagt at den enkelte kristne aldri står heilt åleine i møtet med tekstane i Bibelen, men har heile Kyrkja i fortid og notid saman med seg. Difor må Bibelen tolkast i samsvar med kyrkjeleg tradisjon. Denne tradisjonen omfattar alt frå kyrkjemøtevedtak til gudstenesteliv.
Dette bibelsynet fører til at den såkalla kyrkjelege tradisjonen vert sidestilt med Bibelen. Fylgjene av dette synet er at det er berre Kyrkja med pave, biskopar og prestar som kan tolka Bibelen rett, og difor er det ikkje så viktig for vanlege kristne å lesa Bibelen. Det fører også til at det får utvikla seg oppfatningar, skikkar og tradisjonar som ikkje har sitt opphav i Bibelen, ja som til og med kan vera i strid med den lære og praksis me finn i Det nye testamente.
Liberalt, historisk-kristisk bibelsyn
Den historisk-kritiske metoden fekk innpass samstundes med gjennombrotet for utviklingslæra til Darwin. I teologien var dette tida for klassisk liberal teologi. Ein ville frigjera seg frå kyrkjelege og dogmatiske rammer som vart opplevd hemmande i forhold til verdsbilete, naturvitskap, kunst og etikk. I denne frigjeringa frå fortida vart både førestellingar frå middelalderen og Bibelen avskrivne. Det galdt serleg synet på Djevelen, demonar, fortaping, under, og sjølve forsoningstanken knyta til Jesu død. Den historisk-kritiske metode vart ikkje berre nytta til å drøfta mogelege historiske eller geografiske feil, det handla ofte om ”høgare kritikk” eller sak kritikk.
Liberale teologar oppfattar ikkje Bibelen som Guds ord til menneska og om dei snakkar om Bibelen som norm, forstår dei det slik at det er ”kjernen” i Bibelen som er norm. Denne kjernen kan være kjærleiks bodet (Matteus evangeliet 22,39) eller den gyldne regel (Matteus evangeliet 7,12). Ofte vert eit ord av Luther, om at berre dei skriftene som driv oss til Kristus burde vera med i Bibelen, brukt til å skilja ut alt som ikkje passar inn i den moderne tankegangen. Fylgjene er at ting som i Bibelen vert fordømd som synd vert definert som noko kulturelt for den tida det var skrive i og som ikkje gjeldande for vår tid.
Postmodernistisk bibelsyn
For postmoderne menneske finnest det ingen absolutte sanningar eller målestokkar. Det er om å gjera å finna ut kva som er sant for meg! Det postmoderne bibelsynet inneber at ein ikkje studerer Bibelen for å finna ei heilskapleg lære eller eit system der. Ein les heller tekster for å få noko som kan gjera livet rikare gjennom ulike perspektiv på saker og ting. Det kan vera forholdet mellom fattig og rik, farga og kvit, kvinne og mann, skam og ære, men ein ventar ikkje å finna heilskaplege svar. Ofte har ein eit menneskeleg, psykologisk eller politisk perspektiv på bibelforskinga for å avsløra maktgrupper.
Folk med eit postmodernistisk syn på Bibelen stiller seg avvisande til uttrykk som ”Bibelens klare ord” eller ”Guds ord seier”. Slike utsegn vert avvist som ukritisk eller manipulerande. Resultatet er at Bibelen ikkje kan brukast til å finna ei ålmenngyldig rett lære om Gud eller om koss livet levast rett eller Guds vilje.
Apostolisk/konservativt bibelsyn
Kristne med eit apostolisk bibelsyn ser på Bibelen slik Jesus og apostlane i Det nye testamente gjorde. Det som er avgjerande for dette bibelsynet er det Bibelen seier om seg sjølv. Dei seier at Bibelen er Guds ord, at heile Bibelen er inspirert av Gud, og at Bibelen er klar, heilskapleg og tilstrekkjeleg for alt som har med livet å gjera. Dei søkjer å finna forklaringar på såkalla feil og motseiingar i Bibelen samstundes som dei innser at Bibelen har ei menneskeleg side. Bibelen er jo skriven av mange uliker menneske med ulik bakgrunn og dette set sitt preg på skriftene, men Gud bruker dette til å formidla sitt ord og sitt hjartelag på ein måte me kan forstå.
Kristne med eit apostolisk bibelsyn trur at det er ei progressiv openberring frå Det gamle til Det nye testamente. Det inneber at Det gamle testamente må forståast i lys av Jesu liv og lære slik det er formidla til oss gjennom apostlane i Det nye testamente.
Kristne med eit apostolisk bibelsyn kjenner seg bundne av det Bibelen seier i dogmatiske og etiske spørsmål i vår tid, til dømes i spørsmål om kvinners og menns rollar i heim og forsamling. Dei kjenner seg forplikta til å tru, tenka, læra og leva i samsvar med den samla bodskapen i Bibelen.
Kristne med eit apostolisk bibelsyn er trygge i si tru på Bibelen som Guds ord og lever med stort frimod etter det Bibelen seier. Dette trygge ankerfeste i Guds ord gjer at dei kan møta andre livssyn og radikal bibelkritikk utan å verta vippa av pinnen. Gjennom si tru og etterleving av Jesu lære har dei opplevd at læra hans er av Gud. Guds ord verkar med andre ord i livet deira, på ein slik måte at dei opplever og erfarer at Gud stadfestar det han seier på overnaturleg vis, slik me ser det skildra i Evangelia og Apostelgjerningane.
Å oversette Bibelen til norsk
av Lars Ruben Osland, bibeloversetter og bibellærer, @Bibelsnakk på Twitter
Bibelen finnes i flere ulike oversettelser. Selv på norsk finnes det opptil flere oversettelser å velge mellom. Bibeloversetter Lars Ruben Osland skriver her om oversettelse samt om ulike norske bibeloversettelser.
Utfordringer ved bibeloversettelse
Oversettelse er vanskelig. Til og med engelsk, et språk som er såpass beslektet med norsk, har mange ord og uttrykk som nesten er umulig å gjengi nøyaktig på norsk. Bøkene i Det nye testamentet (NT) er godt over 1900 år gamle. De er skrevet på et språk med ganske annerledes oppbygning enn norsk og ble til i en helt annen kultur enn vår. Går vi til Det gamle testamentet (GT), er forskjellen enda større. Det er vanskelig nok å oversette noe som har én klar mening til et helt annet språk. De som jobber med bibeloversettelse møter ofte enda større utfordringer. Ofte kan det som står på originalspråket, bety to eller tre forskjellige ting! Noen ganger har den bibelske forfatteren kanskje til og med ønsket å uttrykke to ting på én gang. Et eksempel er den greske genitiven som bokstavelig kan oversettes «Guds rettferdighet» (noen steder «hans rettferdighet»). Dette uttrykket er særlig sentralt i Romerbrevet. «Guds rettferdighet» kan betegne en av Guds egenskaper: Gud er rettferdig. Det kan også være rettferdigheten som kommer fra Gud. Eller det kan dreie seg om noe Gud gjør, at Gud erklærer eller gjør noen rettferdig. Noen ganger kan to av disse betydningene være til stede i samme vers eller avsnitt. I Romerne 3,26 gir Paulus selv to forklaringer på hva han
mener når han sier at Gud viser sin rettferdighet: «Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.»
En annen problemstilling bibeloversettere møter, er hvordan og i hvilken grad de skal formidle implisitt informasjon som var en selvfølge for de første leserne, men som mange moderne lesere ikke er bevisste på. Mange nordmenn tenker for eksempel på Kristus primært som etternavnet eller tilnavnet til Jesus. Hvis vi ganske enkelt oversetter den greske tittelen Χριστός med «Kristus», går leserne gjerne glipp av forventningen jødene knyttet til denne tittelen: Gud skulle sende dem en konge som skulle berge dem. Det var ulike forestillinger om denne Kristus som skulle komme, og en oversettelse kan ikke få fram alt som kunne ligge i tittelen. Men kanskje bør noen sentrale sider (som at Kristus var kongen Gud hadde lovt å sende) komme fram i en bibeloversettelse, i hvert fall hvis den skal leses av folk med lite kjennskap til Bibelen fra før. Noen ganger avgjør omgivelsene våre hvordan vi forstår det vi leser. Her er et eksempel: «Som snø om sommeren og regn i høsttiden, slik passer det med ære for en dåre». (Ordspråkene 26,1) Poenget her er at ære er upassende for en dåre. Men hva med de som bor på Grønland og har snø hele året? Eller hva med dem som bor i Bergen og er vant til at det regner mesteparten av høsten? På grunn av forskjeller i blant annet kultur og geografi er det ikke alltid den mest bokstavelige oversettelsen som best formidler poenget i teksten.
Ulike måter å oversette Bibelen på
Vi kan skille mellom to hovedtilnærminger til bibeloversettelse. Noen prøver i størst mulig grad å oversette ord for ord. Oversettelser som følger dette prinsippet, kalles ofte konkordante. Andre bibeloversettere vil i hovedsak oversette mening for mening. De fleste bibeloversettelser ligger et sted mellom disse to ytterpunktene. Det er både fordeler og ulemper ved hver av de ulike typene bibeloversettelser. Jeg anbefaler å lese flere oversettelser og ulike typer oversettelser. Man legger gjerne merke til forskjellige poeng i forskjellige oversettelser. Ingen oversettelse klarer å formidle alt som kan ligge i teksten, så ved å lese flere bibeloversettelser får man alt i alt en bedre forståelse av bibelteksten. Selv sjekker jeg jevnlig mange engelske oversettelser og flere norske, svenske, danske og franske oversettelser. Noen vil foretrekke ulike bibeloversettelser til ulikt bruk. Du vil kanskje velge en annen oversettelse til å lese med barna enn til egen finlesing eller til å studere temaer i Bibelen. En ikke-akademiker uten kristen bakgrunn som leser Bibelen for første gang, vil kanskje lettere komme gjennom NT og gripe hovedbudskapet hvis språket i bibeloversettelsen ikke er så tungt.
«Høyt er mitt horn i Herren» (1. Samuelsbok 2,1 Norsk Bibel 1988, riktignok med enforklaring i en fotnote) er en vellykket oversettelse hvis målet er å oversette grunnteksten bokstavelig. Men det er ikke en selvfølge at norske lesere forstår hva dette betyr. I Bibelselskapets oversettelser fra 1978/85 og fra 2011 er den samme setningen oversatt: ”Herren gir meg stor kraft.” Konkordante oversettelser gir «bedre kontakt» med grunnteksten enn friere oversettelser, siden den bibelske uttrykksformen, for eksempel bildespråket, kommer tydeligere fram. En konsekvent oversettelse av greske og hebraiske uttrykk ulike steder i Bibelen (så langt det er mulig) gjør det lettere å se sammenhenger mellom forskjellige bibeltekster. En slik måte å oversette på kan også være en fordel hvis man ifm. bibelstudier vil bruke en bibelordbok, en app eller et dataprogram til å finne alle forekomstene av et ord i oversettelsen. På den andre siden kan en konsekvent oversettelse av greske og hebraiske ord gjøre det vanskeligere å oppfatte nyanseforskjellene i måten ordet blir brukt ulike steder i Bibelen. Sjeldent eller aldri vil ett norsk ord ha akkurat samme mulige «felt» av betydninger som et bestemt gresk eller hebraisk ord. Friere oversettelser kan ha en fordel i at de oftere er opptatt av ikke bare hva et ord eller uttrykk kan bety eller vanligvis betyr, men hva det ut fra sammenhengen betyr i det enkelte verset.
I tilfeller hvor grunnteksten kan bety flere ting, vil konkordante oversettelser vanligvis ha formuleringer som åpner for flere tolkninger. Det er mye bra i å ikke ville låse teksten til éntolkning hvis flere tolkninger er fullt mulige. En utfordring kan imidlertid være at de fleste norske lesere ikke så lett forstår hvilke mulige betydninger som kan ligge i den «åpne» formuleringen. Hvor mange av leserne forstår for eksempel at «Kristi ord» i Romerne 10,17 trolig primært betyr budskapet om Kristus?
Norske bibeloversettelser
De fem mest brukte norske oversettelsene av hele Bibelen er Bibelselskapets oversettelse fra 1930 (nynorsk 1938), Bibelselskapets oversettelse fra 1978/85, Norsk Bibels oversettelse fra 1988 (revidert i 2007), Bibelforlagets oversettelse fra 1997 (også kjentsom Bibelen Guds Ord, revidert i 2017) og Bibelselskapets oversettelse fra 2011. 1930-oversettelsen, 1988/07 og 1997/17 er konkordante oversettelser. Etter min
vurdering er særlig 1988/07 en god oversettelse å velge når man ønsker en norsk bibel som i stor grad er oversatt ord for ord. Som vi allerede har vært inne på, er det mye positivt med slike oversettelser. Et problem er imidlertid at språket ofte er tungt og kan være vanskelig å forstå, særlig for uerfarne bibellesere. Dessuten er det, som vi har sett, ikke alltid det å oversette ord for ord som alt i alt gir det beste bildet av meningen i en setning. Derfor ga Bibelselskapet i 1978 ut en oversettelse som prøvde å uttrykke meningen i teksten best mulig på et forståelig norsk språk, uten å bli overdrevent fri. Resultatet ble en norsk bibeloversettelse som etter min oppfatning har mye bedre flyt i det norske språket enn de andre oversettelsene fra 1900-tallet. Den er også lettere å forstå for folk som ikke har lest så mye i Bibelen. Men 1978/85-oversettelsen har også sine problemer. All oversettelse innebærer tolkning, men oversetternes egne bibeltolkninger får enda mer betydning når man oversetter mening for mening enn ord for ord. Ikke alle de tolkendeformuleringene av rike og vanskelige ord og uttrykk er like vellykkede. Men 1978/85- oversettelsen treffer godt mye av tiden og kan fint anbefales som en av de norske bibeloversettelsene man bør lese. Som nevnt tidligere, er det gode grunner til å lese flere oversettelser.
Bibelselskapets oversettelse fra 2011 har gått noen steg i konkordant retning sammenlignet med 1978/85-oversettelsen. Etter min mening er denne oversettelsen for det meste en god mellomting mellom de forskjellige måtene å oversette på. Språket i Bibel 2011 oppleves som skikkelig norsk mesteparten av tiden. Men selv om den er lettere å lese enn 1988/07 og 1997/17, hadde jeg mange steder ønsket meg lettere, mer moderne og mer dagligdags språk. Da kunne den kanskje blitt enda mer lest og forstått av ungdommer, folk uten kristen bakgrunn og folk som ikke er så akademiske.
I tillegg til disse store, norske oversettelsene av hele Bibelen, vil jeg nevne én oversettelse av hele Bibelen og to oversettelser av NT som er oversatt spesielt for at teksten skal være lett å forstå for ungdommer og dem som ikke har lest så mye i Bibelen før. Hverdagsbibelen fra 2018 er en svært fri, tidvis overforklarende oversettelse. Språket er ganske lettfattelig mye av tiden, men det er noen litt gammeldagse ord og formuleringer nå og da. En Levende Bok fra 1988 og Nye Levende Bibelen fra 2006 (oversettelsen som blir brukt i Ny Generasjon-Bibelen) er veldig frie oversettelser av NT med stort sett ganske lett og moderne språk. Nye Levende Bibelen på norsk er i stor grad basert på den svenske Nya Levande Bibeln, og den norske utgaven kunne med fordel vært mer gjennomarbeidet.
Alle disse tre oversettelsene er preget av at oversetternes teologiske syn en del steder er altfor lett å få øye på. Disse oversettelsene egner seg ikke til grundige bibelstudier eller til å basere teologien sin på, men de kan leses som tolkende og forklarende supplement til mer solide bibeloversettelser. Til tross for de nevnte svakhetene kan ungdommer og nye bibellesere gjennom disse oversettelsene få med seg hovedinnholdet på en enkel måte.
Bibelens oppbygning
Det gamle testamentet inneholder 39 bøker som omhandler tiden før Jesus ble født. Her finnes spennende fortellinger, poesi og dessuten mange profetier om hendelser som fant sted århundrer senere.
Bibelen er én samlet enhet, men alt innholdet er ikke skrevet i samme stil. Faktisk kan vi identifisere tre hovedtyper av skrifter som går igjen både i Det gamle og Det nye testamentet:
– Historiebøker
– Erfaringsbøker
– Profetibøker
Skjemaet under viser hvilke bøker som faller innunder hver kategori og viser hvor mange bøker som er i hver.
| Historie Det gamle testamentet (17): Israels historie og loven (Første Mosebok – Esters bok). Det nye testamentet (5): Evangeliene og Apostlenes gjerninger |
| Erfaring Det gamle testamentet (5): Job, Salmene, Ordspråkene, Forkynneren og Salomos Høysang Det Nye testamentet (21): Brevene til menigheter og enkeltpersoner |
| Profeti Det gamle testamentet (17): De store og små profetene Det nye testamentet (1): Johannes’ åpenbaring |
De historiske bøkene
Begge testamentene begynner med en historisk nedtegnelse av hendelser som finner sted i de forskjellige tidsperiodene de tar for seg. Ingen av tekstene fremstår som fullstendige historiske gjengivelser. Historiene fremhever det som i utvidet forstand er viktig i Guds frelsesplan. Derfor finnes det for eksempel kronologiske gap i den historske gjengivelse i skriftene.
De historiske bøkene i begge testamentene er grunnleggende for alt som følger etter. Bibelen er åpenbaringen av Gud til oss, og disse bøkene er inngangen til den kunnskapen. Mye av det som står i Bibelen er vanskelig å forstå dersom vi ikke kjenner historiefortellingene først.
Erfaringsbøkene
Etterfulgt av den historiske delen i begge testamentene kommer den andre gruppen av tekster som kan kalles erfaringsbøker. Hver av disse bøkene legger til nye synsvinkler ved å bringe inn et personlig, erfaringsmessig perspektiv i situasjonene. Disse bøkene er hovedsakelig uttrykk fra enkeltpersoners hjerte i sitt forhold til Gud. Slik har de en tidløs kvalitet i seg som har kommet til nytte for mennesker i alle generasjoner opp gjennom historien. Derfor inneholder de noen av de mest leste avsnittene i Bibelen
De profetiske bøkene
Til slutt i hvert testamente kommer de profetiske bøkene. Profeter er talerør som bringer Guds ord inn i de historiske situasjonene de befinner seg i. Kronologisk hører disse bøkene inn under forskjellige steder i bibelhistorien. Ofte var det en umiddelbar historisk oppfyllelse av profetordene, men i tillegg kunne de inneholde ord og visdom om fremtiden. For eksempel er det flere profetier om Jesu død og oppstandelse som er skrevet ned lenge før Jesus ble født. De fleste profetiske bøkene finner vi i det gamle testamentet, mens det nye testamentet bare inneholder én bok i denne gruppen.
Det gamle testamentet på Jesu tid
De hebraiske skriftene som ble brukt på Jesu tid inneholdt de samme 39 bøkene som vi kjenner i dag, men de var likevel organisert på en annen måte. Blant annet var noen av bøkene knyttet sammen med hverandre, slik at det samme materialet bestod av bare 22 bøker. Dette kom bl.a. av at alle de tolv små profetene ble presentert i én enkelt bok, og at våre «doble bøker» (kongebøkene, samuelsbøkene og krønikebøkene) også var slått sammen til enkle bøker. De 22 bøkene ble videre delt inn i tre grupper:
– Loven eller Thoraen
– Profetene
– Skriftene
Den siste gruppen, Skriftene, er det vi kaller erfaringsbøkene. Disse bøkene er også kjente som de poetiske bøker eller visdomsbøkene.
