Åpne bibelteksten til Hosea på bibelen.no.

Personlig bakgrunn

Navn: Hosea betyr «Frelse»
Hjemby: Ukjent (i Israel)
Familie: Gift med Gomer (1,3). Hennes utroskap til Hosea er et hovedtema i boken. Far til to sønner og en datter (1,4; 1,6 og 1,9). Hoseas far var Be’eri (1,1)
Stilling: Ukjent
Samtidige: Amos i Israel; overlapper trolig med Jonas pro­fetier i Ninive; Jesaja og Mika i Juda
Død: Ukjent

Historisk bakgrunn

Hosea profeterte til det nordlige riket av Israel, som han stadig kaller Efraim, navnet på nordrikets største stamme. Tjenesten hans begynte i de siste årene av Jeroboam IIs styringstid, en tid med framgang og velstand i nasjonen. Men det var også en tid med raskt moralsk forfall. Gjennom den turbulente regjeringstiden til de gjenværende kongene i Israel og inn i de første årene av styringstiden til Juda-kongen Hiskia forverret forfallet seg ytterligere (1,1).

Hosea hadde mye til felles med Jeremia. Hosea profeterte til Israel i de siste årene under forfallet, før de ble bortført til assyrisk fangenskap. Over ett århundre senere profeterer Jeremia til nasjonen Juda under forfallet som ender med bortførelsen til Babylon. Bortførelsene var en konsekvens av at folket vendte seg bort fra pakten med Gud.

I Hoseas dager var nasjonen Israel åndelig sett langt borte fra Gud og moden for bortførelse. Assyria hadde stor militær makt og ambisjoner om å utvide sine landegrenser, og erobret dermed Israel. Folket i Israel hadde byttet ut tilbedelsen av Gud med avgudsdyrkelse, noe som Hosea betraktet som åndelig utroskap. Over halvparten av uttalelsene om nasjonens synder dreier seg om praksisen med avgudsdyrkelse. Kunnskapen om Gud var glemt (4,1 og 4,6), og prestene ledet folket inn i skammelig atferd og mord i stedet for i gudsfrykt (6,9).

Oversikt

Hosea var en ømhjertet profet som profeterte Guds kjærlighet og nåde til et egenrådig folk. Han tryglet dem om å vende om og komme inn på bedre veier. Men hans bønn ble ikke hørt.

Hoseas profetier ble gjenspeilet i smertefulle erfaringer i hans eget privatliv. For at Hosea skulle være et levende tegn for det troløse Israel befalte Gud ham å gifte seg med en kone som ville være troløs mot ham. Konen Gomers utroskap var et speilbilde på nasjonens åndelige utroskap. Hoseas usvikelige hengivenhet og trofasthet mot henne, uttrykt gjennom at han kjøpte henne fri fra slavemarkedet og ga henne tilbake hennes tidligere status, var et bilde på Guds holdning mot det egenrådige Israel.

Selv parets barn ble trukket inn i Hoseas profetiske tjeneste. De ble gitt navn med profetisk betydning:

  • Navnet til deres første sønn, Jisre’el, betyr «Herren sår eller sprer» (1,4 – 5) og peker på Guds dom over Jehus blodige dynasti.
  • Deres datters navn var Lo-Ruhama, som betyr «Ikke elsket» eller «Uten miskunn» (1,6), fordi Israel hadde mistet Herrens velbehag på grunn av sin forferdelige oppførsel.
  • Det tredje barnet, en gutt, ble kalt Lo-Ammi, som betyr «ikke mitt folk» (1,8 – 9), fordi folket hadde vendt seg bort fra Gud.
Hosea
Kap 1 – 3 Personlig lidelse : den troløse konen
Kap 3 – 14 Nasjonal avvisning : det syndige folket

Personlig lidelse (kap 1 – 3)

Disse tre kapitlene beskriver Hoseas ekteskap med Gomer, fødselene og navnene på barna deres, og parallellen til nasjonen Israel.

Kapittel 2 er delt i to deler. I vers 1 – 13 bestemmer Gud seg for å straffe sitt troløse folk. De har forkastet Gud, deres ektemann, og løper etter andre elskere, til fremmede guder som Ba’al (v 8 og 17). Men så forandrer tonen seg, og i vers 14 – 23 bestemmer Gud seg for å «lokke henne» (v 14) og vinne henne tilbake ved kjærlighet og trofasthet:

Jeg vil trolove meg med deg for alltid. Jeg vil trolove meg med deg i rettferd og rett, i miskunn og barmhjertighet. Jeg vil trolove meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren. (2,19 – 20)

I kapittel 3 viser Hosea i sitt eget ekteskap det Gud hadde lovet å gjøre for Israel. Han kjøpte tilbake sin egenrådige hustru fra slavemarkedet og tok henne tilbake for at hun skulle leve sammen med ham igjen.

Nasjonal avvisning (kap 4 – 14)

Denne delen av Hosea gjenforteller temaet om dom og gjenreisning fra de fire første kapitlene i en lengre versjon.

Folkets åndelige utroskap betydde at «dagen straffen kommer» (5,9) var uunngåelig. Siden nasjonen nektet å vende om fra paktsbruddet, ville Assyria, som de hadde vendt seg til for hjelp, bli deres ødeleggelse (5,13 – 14).

De fire siste kapitlene (11 – 14) taler hovedsakelig om Israels endelige gjenreisning. Gud vil holde sin pakt med dem og bringe dem hjem fra fangenskap til trygghet. Pakten er et tydelig tema i denne boken. Det hebraiske ordet berit, som betyr «pakt», finner vi bare fem ganger (2,18; 6,7; 8,1; 10,4 og 12,2), men paktsbegrepet finnes det mange av (f.eks. 2,23). I tillegg finner vi det hebraiske ordet hesed, som betyr «paktskjærlighet, miskunn og trofasthet», seks ganger (2,19; 4,1; 6,4; 6,6; 10,12 og 12,6).

Assyrernes politikk var å spre israelittene ut over hele riket, for at de fullstendig skulle miste sin nasjonale identitet, og skape en blanding av andre nasjonaliteter i deres landområder. Det var ingen vei tilbake til landet Israel. Hvordan skal en da forstå Guds løfter om gjenreisning og tilbakevending som er talt gjennom Hosea?

Siden Israel og Juda opprinnelig var ett folk, kan det sies at Israel overlevde gjennom folket i Juda, som senere vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon (begrepet «Israel» dukker opp noen steder i Esra og Nehemja). Men den endelige tilbakevendingen er gjennom Kristus, som bringer folk fra alle nasjoner, både jøder og hedninger, tilbake fra syndens fangenskap, og leder dem inn i den lovede «hvile» (Hebr 3,11 – 4,11). Sammelign Hosea 11,1 med Evangeliet etter Matteus 2,15.

Som et tegn på Israels utroskap måtte Hosea gifte seg med en prostituert og konstant oppleve hennes utroskap i samlivet deres.