Daniel levde i en verden hvor mye handlet om makt, posisjoner og penger – ikke ulik vår tid. Men Daniel ville ikke være til salgs, eller gå på kompromiss med det han trodde på. Han ville være trofast mot Gud, selv om det medførte motstand og forfølgelser.
FaktaNavn: Daniel, betyr ”Gud er min dommer” |
I tjeneste hos kongen
Sammen med sine tre nære venner ble jødegutten David utvalgt til å bli oppdratt til kongens tjeneste i det persiske riket (Dan 1,1-7). Kong Nebukadnesar fant etterhvert ut at de fire guttene var flinkere enn de vismennene og spåmennene som fantes i landet allerede. Det var Gud som ga dem disse evnene, og gjorde det også slik at Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.
Spart fra ildovnens flammer
En dag lot kongen det bygges et gullbilde av seg selv som han ønsket at alle i riket skulle tilbe. Den som ikke adlød skulle kastes i en ildovn (Dan 3,1-7). Daniel og vennene hans ville ikke tilbe noen andre enn den levende Gud, så da de nektet å tilbe gullbildet, lot kongen dem bli overlatt til flammene. Ved Guds mirakuløse inngripen hadde ikke flammene noen virkning på dem. Kongen priste da deres Gud istedet, og forfremmet dem enda mer.
Etter kong Nebukadnesars død levde Daniel litt tilbaketrukket før han under kong Belsasars styre igjen fikk en høy stilling igjen. Daniel fikk blant annet en drøm som skildret hvordan det skulle gå med datidens mektigste riker. Men det riket Gud skulle opprette, ville overgå alle disse rikene til slutt (Dan 7-8).
Daniels drømmer er profetiske syner. Det betyr at det som Daniel fikk oppleve å drømme, var ting som kom til å skje i tiden etter at han hadde drømt det.
Overlevde løvenes gap
Senere ble Daniel riksråd (en slags statsminister) under Darius, som var hersker i Babel (Dan 6,2). En av de mest kjente historiene fra Daniels bok er når Daniel ble kastet i løvehulen. Siden Daniel var dyktigere enn de andre rådgiverne til kong Darius, ble de misunnelige på ham. For å få ham fjernet, innførte de en meningsløs regel om at alle måtte tilbe kongen. Daniel nektet å tilbe noen andre enn Gud, og måtte dermed straffes i henhold til loven. Dette førte til at han ble kastet i løvehulen. Men Gud sendte en engel og berget Daniel fra de sultne løvene.
