Samuel – profet og dommer

Samuel var en av de mest markante skikkelser i Israels historie. I en samtid preget av forfall, ble han Guds redskap til både politisk og åndelig fornyelse.

Født som bønnesvar

Samuels mor var barnløs og skammet seg over det. Hun bad til Gud om en sønn – ikke for sin egen del – men fordi hun ville innvie han til tjeneste for Gud. Hun så den kaotiske situasjonen landet var i etter 400 år med anarki, og bad om en sønn som ville tjene Gud. Hun fikk Samuel og gav ham til presten Eli i ung alder. Han bodde i Sjilo, senteret for gudsdyrkelse på denne tiden.

Samuel opplevde tidlig at Gud kalte ham til profet. Gud åpenbarte seg for ham og gjorde ham til en profet og leder som skapte store reformasjoner i Israel.

Dommer og profet

Samuel startet tjenesten sin mot slutten av dommertiden, som hadde vart helt siden Josva døde, og han fungerte selv som dommer. Men det var som profet at Samuel innførte kongedømmet i Israel. Først salvet han Saul til konge etter folkets ønske. Senere salvet han David som konge og innsatte dermed en konge etter Guds hjerte, en som tjente Gud og ledet folket på Guds vei. Som profet står Samuel i en særstilling, i og med at han innleder en ny periode for Bibelens profeter. I Det nye testamentet ser vi at Peter forklarer at «alle profetene som har talt, helt fra Samuel av, har forkynt det som skjer i disse dager» (Apg 3,24).

Han fortsatte som dommer og profet selv om Saul var blitt konge. Dermed ble det også hans oppgave å fortelle Saul at Herren hadde forkastet ham som konge på grunn av hans ulydighet.

Samuels død

Samuel døde mens Saul fremdeles var konge. Han ble begravet i Rama, der han også bodde. Da han døde ble det landesorg og hele Israel samlet seg og gråt over Samuel.