Josef var en mann som opplevde at Gud talte til ham gjennom drømmer. Han ble Faraos nærmeste medarbeider og styrte landet med visdom fra Gud. Josef levde hele tiden i tro på Gud og fryktet Gud, og er slik et forbilde for mange kristne i dag.
Fakta:Navn: Josef («han vil legge til») |
Josef før Egypt
Rakel var favorittkona til Jakob, og Josef ble også yndlingssønnen til Jakob. Dette uttrykte han ved å gi han en flott kjortel. I samme perioden hadde Josef en drøm om tolv kornaks, hvor de 11 andre kornaksene bøyde seg for hans kornaks. Drømmen ble tolket som at brødrene en gang måtte bøye seg for han. Dette førte til at brødrene hatet ham og ville bli kvitt ham. Han ble derfor slengt i en brønn og solgt til Egypt som slave. Brødrene lurte Jakob til å tro at Josef var blitt drept av villdyr, fordi kjortelen var ødelagt og full av blod (1 Mos 37).
Josef i Egypt
Slaven Josef ble først kjøpt av Potifar, Faraos hoffmann, og han lyktes stort der. Men ved en anledning forsøkte Potifars hustru å tvinge han til å ha sex med henne. Josef ville ikke gjøre dette mot Gud og Potifar, og Potifars hustru fant derfor på en historie for å få Josef kastet i fengsel. Josef ble godt likt i fengselet, og i møtet med en baker og hovmester fikk de merke at Josefs Gud tydet drømmer. Da Farao senere drømte om sju slanke kyr som spiste sju fete, gjorde Gud det slik at Josef fikk anledning til å tyde drømmen. Tolkningen var at Egypt og området rundt først skulle få sju gode år og deretter sju år med mangel og hungesnød. Som en følge av Josefs tolkning ble han plassert som en leder i landet og fikk ansvar for å samle inn korn og mat fra de sju gode årene, som kunne brukes i de sju dårlige. Josef hadde stor suksess og lyktes med Guds hjelp (1 Mos 39-41).
Familiegjenforening
Etterhvert ble det også hungersnød i Israel, og Josefs brødre kom til Egypt for å skaffe mat. I forbindelse med dette møtet måtte brødrene bøye seg for Josef, dermed gikk drømmen om kornaksene i oppfyllelse. Gjennom dette fikk Josef også møte sin far før han døde. Faren reagerte med stor glede og takknemlighet over endelig å få møte igjen sønnen som han trodde var død (1 Mos 42-46).