Fordypning i Paulus’ andre brev til tessalonikerne

Åpne bibelteksten til Paulus’ andre brev til tessalonikerne på bibelen.no.

Bakgrunnen for Paulus andre brev til Tessalonikerne er ganske lik det første brevet, ved at forholdene i menigheten ikke ser ut til å ha forandret seg særlig. Tessalonikerne blir fortsatt forfulgt, og Paulus skriver til dem for å oppmuntre dem enda en gang. Samtidig vil han igjen berolige dem i forhold til stadige misforståelser rundt undervisningen om Kristi gjenkomst.

Paulus` andre brev til tessalonikerne ble antagelig skrevet mindre enn seks måneder etter det første, og trolig som svar på tilbakemeldinger fra dem som leverte det første brevet. Den viktigste grunnen til at Paulus skrev dette korte brevet var å avlive et rykte om at Herrens dag allerede hadde kommet (2,3), et rykte som ble påstått å komme fra Paulus selv (2,2). Han skriver for å benekte dette og for å stadfeste den tidligere undervisningen om Kristi gjenkomst (2,5).

Oversikt

Oppmuntringer til de forfulgte (1,1-12)

Paulus er glad for, og skryter av, at tessalonikerne har forblitt trofaste «midt i alle . . forfølgelser og trengsler» (1,4). De er funnet verdig for riket som de har lidd for (1,5). Folk som gjør ondt mot de troende vil bli gjengjeldt med ondt selv (1,6 og 8). De troende vil bli trøstet og Jesus vil bli herliggjort i dem (1,12). Alt dette vil skje «den dag han kommer» tilbake (1,9-10).

Forklaringer omkring Herrens dag (2,1-17)

Paulus kommer nå til hovedhensikten med brevet. Han oppfordrer dem til å ikke bli urolige av feilaktige rykter om at Herrens dag, Kristi gjenkomst, allerede har kommet (2,1-2). Det har den ikke. De skal huske undervisningen han ga dem da han var hos dem (2,5). Selv om det er sant at «lovløshetens hemmelighet er virksom» (2,7), vil «Den Lovløse» bli åpenbart før Herrens dag kommer, og alle den ondes planer vil Jesus utrydde «med pusten fra sin munn» når han kommer i sin herlighet (2,8). Dette er undervisningen de skal holde fast på (2,15).

Korrigering av kristen adferd (3,1-18)

I det første brevet til menigheten hadde Paulus veiledet dem til «å føre et stillferdig liv, passe sine egne plikter og arbeide med hendene» (1Tess 4,11). Men noen var blitt sløve og hadde sluttet å arbeide for å vente på at Jesus skulle komme tilbake. De hevdet at det ikke var vits i å arbeide dersom han likevel snart kom. Dette førte til at de ble avhengige av at andre forsørget dem (3,6-12).

Paulus fordømmer dette, og formaner dem til å arbeide hardt. De som ikke ville arbeide, skulle heller ikke få spise (3,10). Menigheten skulle merke seg dem som var blitt late og ikke ha noe med dem å gjøre (3,14-15). Siden den gang har det gått nesten to tusen år, og Paulus’ råd er fortsatt gjeldende. Vi må leve med det for øye at Kristus kommer tilbake, men likevel leve på en slik måte at vi tar ansvar for våre egne liv.

Sluttbetraktninger om tessalonikerbrevene

Begge brevene til menigheten i Tessalonika er svært personlige brev. Det er brev med takk, oppmuntring og formaning. Brevene er viktige i dag fordi:

• De er læremessige avsnitt om Kristi gjenkomst. Legg likevel merke til at Paulus tar opp temaet i en svært praktisk sammenheng: Kristi gjenkomst er ikke et tema som bare er gjenstand for intellektuell diskusjon.
• De gir veiledning om hvilken holdning man skal ha under forfølgelse. Dette er fortsatt høyst aktuelt, fordi det normale for menigheten opp gjennom tiden har vært å bli forfulgt.
• De oppmuntrer og formaner til en sunn arbeidsetikk.