Åpne bibelteksten til Habakkuk på bibelen.no.

Personlig bakgrunn

Navn: Habakkuk (betyr «en som holder seg fast»)
Hjemby: Ukjent, men ikke usannsynlig at han var en prest bosatt i eller i nærheten av Jerusalem. Denne antakelsen bygger på tilbedelsestemaet vi finner i slutten av boka.
Familie: Ukjent
Stilling: Usikkert, men var trolig prest
Samtidige: Jeremia
Død: Ukjent

Historisk bakgrunn

Habakkuk var en profet i Juda. Han profeterte trolig i begynnelsen av styringstiden til kong Jojakim. Noen vil likevel plassere han senere, i styringstiden til Manasse, Amon og/eller Josjia. Uansett forutså han tilintetgjørelsen av Juda og bortførelsen til Babylon. Folket i Juda nektet å vende om fra sitt moralske og åndelige forfall, og dette ledet til nasjonens sammenbrudd.

Kaldeerne/Babylonerne hadde vokst frem som den dominerende verdensmakten. Gud ville bruke dette onde folket som et redskap for sin straff over Juda. Dette forferdet Habakkuk.

Oversikt over Habakkuk

Habakkuk var en av de mest djerve profetene i Det gamle testamentet. Han var betenkt over den måten Gud hadde behandlet Juda på, og han våget å gi uttrykk for dette. Samtidig bevarte han en ydmyk gudfryktighet, og boken avsluttes med en stadfestelse av gudstroen og en hyllest til Gud. Boken kan inndeles på følgende måte:

Oversikt over Habakkuk
A Kap 1-2 Profetens forvirring
B Kap 3 Profetens bønn

Profetens forvirring (kapittel 1 og 2)

Habakkuk skriver i form av en dialog mellom seg selv og Gud. Han ytrer sine spørsmål og undringer, og Gud gir ham svar:

1. spørsmål (1,1-4): Hvorfor straffer ikke Gud den økende ondskapen i Juda?
Guds svar (1,5-11): Han kommer til å straffe Juda, og Han vil anvende den voksende stormakten Babylon som et redskap for sin vrede.

2. spørsmål (1,12-2,1): Dersom folket i Juda er onde, så er likevel babylonerne mye verre. Hvordan kan da Gud bruke en slik nasjon til å straffe sitt eget folk?
Guds svar (2,1-20): Han er kjent med Babylons synd, og Gud uttaler fem ulike forbannelser over nasjonen:

  • stolthet, grådighet og aggresjon (v 5-8)
  • utpressing og utnyttelse (v 9-11)
  • vold og blodutgytelse (v 12-14)
  • seksuell umoral (v 15-17)
  • avgudsdyrkelse (v 18-20)

Hans dom vil komme over babylonerne for deres synder. Gud er suveren og vet hva Han vil gjøre. Profeten behøver ikke å legge seg borti dette:

Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for Ham, hele jorden! (2,20)

Ødeleggelsen av Babylon skal åpenbare Guds herlighet, og denne herligheten vil en dag fylle hele jorden:

For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens her­lighet, likesom vannet dekker havbunnen. (2,14)

Profetens bønn (kapittel 3)

Den musikalske terminologien i begynnelsen og slutten av dette kapitlet minner om Salmenes bok. Denne formen kan antyde at Habakkuk var en prest tilknyttet tempeltilbedelsen i Jerusalem, men dette vet vi ikke med sikkerhet.

Habakkuk er nå ferdig med å stille spørsmål og han priser Gud for Hans storhet (v 1-3), Hans veldige makt (v 4-12) og Hans suverene plan (v 13-19). Habakkuk har nå landet på en urokkelig tro og tillit til Gud (v 17-19). Selv om alle materielle velsignelser skulle bli tatt fra ham, erklærer han at «Herren Gud er min styrke» (v 19).

Legg merke til at profeten tre ganger gir uttrykk for hvor viktig det er å legge vekk såre tanker og vente stille på Gud (2,1; 2,20; 3,16).

«Den rettferdige skal leve ved sin tro»

Habakkuk 2,4 er et nøkkelvers, og innholdet har også vært toneangivende i nytestamentlig teologi:

Se, frekk og uærlig er han. Men den rettferdige skal leve ved sin tro. (2,4)

Dette er skrevet i forbindelse med det andre spørsmålet Habakkuk har til Gud: Hvordan kan Han bruke de onde babylonerne til å straffe sitt eget folk? Det kan bemerkes at Gud gir et tosidig svar. Gud sier Han vil straffe babylonerne, men samtidig betones den enkeltes tro som en nøkkel til å lykkes i livet. Midt i en nasjonal uro kan den rettferdige leve ved sin tro.

I to av sine brev siterer Paulus «den rettferdige skal leve ved sin tro», og da som et ledd i sin undervisning om rettferdiggjørelse ved tro (Rom 1,17 og Gal 3,11). Han viser oss hvordan utsagnet inneholder en åndelig sannhet. Et liv i tro er et kjennetegn for den rettferdige, samtidig som rettferdigheten er en gave fra Gud som mottas i tro.