Åpne bibelteksten til Jona på bibelen.no.
Personlig bakgrunn
Navn: Jona betyr «due»
Hjemby: Gat-Hefer i Israel, fem km nord for Nasaret
Familie: Hans fars navn var Amittai (1,1)
Stilling: Ukjent
Samtidige:Amos og Hosea
Død: Ukjent
Historisk bakgrunn
Selv om han var bosatt i Israel, var Jona en profet for det hedenske folket i byen Ninive. Dette var den store hovedstaden i Assyria, nasjonen nordøst for Israel, som hadde makt, territorium og innflytelse som var i rask vekst. Ninive lå ved elven Tigris, med enorme bymurer og et innbyggertall på over en halv million.
En av de store feil hos Guds folk var deres tendens til å holde Guds velsignelser for seg selv istedenfor å gi dem videre. De var ofte blinde for hans omsorg for alle mennesker, også for hedenske folk som dem i Ninive. Dette forklarer motviljen Jona hadde i begynnelsen mot å profetere til dem på Guds vegne. I tillegg var han redd for at Gud ville spare ninivittene dersom de vendte om når han forkynte til dem, fordi Gud var barmhjertig. Og han var forståelig nok uvillig til å ha noe å gjøre med en potensiell fiende.
Jonas første oppdrag (kap. 1-2)
Stormen (kapittel 1)
Uvillig til å utføre Guds oppdrag om å profetere til Ninive, bestemte Jona seg for å «flykte fra Herren» ved å seile vestover til Tarsis, mens Ninive var nordøstover. Han flyktet fodi han ikke ønsket at Gud skulle spare Ninive (4,2). Men «himmelens Gud, som har skapt havet og fastlandet» (1,9), hadde andre tanker og sendte en «sterk storm» (1,4). Denne naturens Gud «sendte også en stor fisk som slukte Jona» (2,1) da seilerne kastet profeten overbord, på hans egen anbefaling.
Den store fisken (kapittel 2)
Det andre kapittelet beskriver hvordan Jona, da han var i fiskens indre, ber en inderlig omvendelsesbønn. Den viser hans overbevisning om at Gud kunne frelse ham: «Frelsen kommer fra Herren» (2,10). Fisken har mest sannsynlig vært en slags hval, og der er ingen grunn til å tvile på den historiske troverdigheten av hendelsene som er beskrevet. Flere godt dokumenterte kilder beskriver lignende historier om overlevelser etter å ha blitt slukt av en hval, se f.eks. Frank Bullen, The Cruise of Cachalot.
Utfrielsen kom når fisken, på Guds befaling, spyttet Jona opp på land, redd men i live (2,11). Jesus bruker Jonas opplevelse med den store fisken som et bilde på sin egen død og oppstandelse:
For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp. (Matt 12,40)
Jonas andre oppdrag (kapittel 3-4)
Byen (kap.3)
Gud ga et oppdrag til profeten «for andre gang» (3,1) om å forkynne budskapet om truende dom over Ninive, og det er ikke overraskende at han denne gangen var lydig. Han var et levende «tegn for innbyggerne i Ninive» (Luk 11,30), med hans påfallende kropp med en hudfarge gjort helt hvit av fiskens magesyrer. Som Jona hadde fryktet ville skje, vekket hans budskap helhjertet og omfattende omvendelse hos ninivittene, fra kongen og nedover (3,5-9). Da Gud så deres omvendelse, «endret han sin plan og gjorde ikke alvor av å sende den ulykken han hadde varslet» (3,10).
Lærepenge fra Herren (kapittel 4)
Men Jona jublet ikke akkurat av det som kom ut av hans forkynnelse til ninivittene. Han «mislikte det sterkt og ble harm» (4,1). Vi må huske på at assyrerne var en voksende verdensmakt på den tid, og det kan synes som Jona hadde forstått at de var fast bestemt på å overvinne Israel. I tillegg visste han at de var beryktet for å være grusomme, og brukte de mest bestialske tortur- og eksekusjonsmetoder mot dem de beseiret.
Naturens Gud brukte en raskt voksende ricinus-busk, en orm som «stakk ricinusbusken så den visnet» (4,7) og en «brennende østavind» (4,8) for å gi den motvillige profeten en lærepenge. Jona fikk se dårskapen i å ha mer omsorg for en døende plante enn for alle innbyggerne i Ninive. Han måtte lære at det ikke finnes noen erstatning for lydighet mot Gud, som er både suveren og nådig mot alle som vender om.
