Åpne bibelteksten til Amos på Bibelen.no.
Personlig bakgrunn
Navn: Amos betyr «en som bærer byrder»
Hjemby: Tekoa i Juda, ca. 20 km sør for Jerusalem
Familie: Ukjent
Stilling: Fattig bonde, avlet opp sauer og dyrket morbærfiken
Samtidige: Overlappet Hosea, trolig også Jona
Død: Ukjent
Amos´ profettjeneste er uvanlig fordi han profeterte til nordriket Israel selv om han selv bodde i Juda. Han bodde på landet og kjente godt de få beboerne der, ørkenområdene omkring og de ville dyrene som levde der (se f.eks. 3,4-5; 3,12; 5,19). Han viser seg også å være godt kjent med de 5 Mosebøkene.
Historisk bakgrunn
Amos profetier om dom må ha virket latterlig på folket i Israel som levde i stigende velstand og nasjonal ekspansjon i siste del av styringstiden til Jeroboam II. Enda latterligere virket profetiene fordi Assyria, Babylon, Syria og Egypt var alle fortsatt ganske svake nasjoner som vanskelig kunne betraktes som potensielle trusler for nasjonen. Under Israels vellykkede overflate var religiøs og moralsk forråtnelse godt grunnfestet:
- I sosiale miljøer: De velstående og innflytelsesrike misbrukte sin makt ved at de beslagla land og eiendommer, var uærlige i forretninger og voldtok de underordnedes koner.
- I religiøse miljøer: Det var svært vanlig å gå på kompromiss med hedenskapet til nasjonene omkring.
Amos formidlet budskapet sitt i byen Betel fordi den både var sentrum for avgudsdyrkelsen og setet for Israels konge.
Oversikt
| Amos | ||
|---|---|---|
| 1,1 – 2,5 | Dom over nasjonene | Dom |
| 2,6 – 6,14 | Dom over israel | |
| 7,1 – 9,10 | Fem syner av Israels dom | Håp |
| 9,11 – 15 | Gjenreising for Israels håp | |
Legg merke til at den siste delen av skjemaet over, gjenreisning og håp, bare inneholder fem vers. Amos er en profet som hovedsaklig taler om dom, men som bringer inn aspektet om håp ganske kort og først helt på slutten.
Dom over nasjonene (1,1 – 2,5)
Amos begynner profetiene sine med å fordømme synden til nasjonene omkring Israel, og bruker samme verseform på hver fordømmelse:
- Syria, det vil si Aram (1,3 – 5), der den viktigste byen var Damaskus
- Det filistiske området (1,6 – 8), respresentert ved byene Gasa, Asjdod, Asjkalon og Ekron
- Tyrus (1,9 – 10)
- Edom (1,11 – 12)
- Ammon (1,13 – 15)
- Moab (2,1 – 3)
- Juda (2,4 – 5), det sørlige riket og Amos’ hjemland
Amos nevner konkrete synder og kunngjør Guds kommende dom over hvert land, uten å antyde noen form for benådning.
Dom over Israel (2,6 – 6,14)
Israelittene moret seg over Amos´ budskap om dom over nabonasjonene, spesielt når han også tok med sitt eget land, Juda. Men etter at han på denne måten hadde fått dem til å lytte oppmerksomt gikk han rett videre. Ved å bruke den samme verseformen, sjokkerte han dem ved å proklamere Guds dom over Israel selv. I kapittel 3 – 6 utvider han sitt budskap til Israel med tre profetiske prekener. Hver av dem begynner med «Hør dette ord…»
- Preken 1 (kap 3). En generell fordømmelse av Israel og deres syndige veier.
- Preken 2 (kap 4). Amos starter med å henvende seg til de rike kvinnene som «Basankyr» (4,1) og går så over til å tale til nasjonen som helhet: «dere.., Israels sønner» (4,5). Han forteller hvordan Gud har sendt dem problemer for å vekke dem til omvendelse, men fem ganger sier han på vegne av Gud: «Men dere vendte ikke om til meg» (v 6; 8; 9; 10 og 11).
- Preken 3 (kap 5 – 6). Her forkynner Amos om Israels grådighet, selvtilfredshet, undertrykkelse av fattige og urettferdighet. Han fordømmer deres tomme religiøse ritualer som ytre sett skulle være tilbedelse av Herren, men som bare var skalkeskjul for hedensk avgudsdyrkelse.
Fem syner av Israels dom (7,1 – 9,10)
Profeten bruker deretter fem livaktige syner for å illustrere dommen som skal komme over Israel:
1. Greshoppene (7,1 – 3). Gud forbereder en gresshoppeplage som skal hjemsøke Israel, som minner om plagen som blir beskrevet i Joel.
2. Ilden (7,4 – 6). Avlingene som vokser på landjorden skal fortæres av en stor ild. Amos går til Herren i forbønn om at han må ha medlidenhet med Israel, og som et resultat av dette trekker han tilbake begge disse dommene (7,3 og 7,6).
3. Blyloddet (7,7 – 9). Gud senker et blylodd midt i Israel. Gud er mesterbyggeren og «Guds folk, Israel» er muren. Blyloddet er paktsstandarden av lydighet, rett og rettferdighet. Gud holder blyloddet opp mot muren for å se om den samsvarer med den standarden, og dermed prøve livet deres. Men Israels liv er altfor forkrøplet og umoralskt til å fortjene verken unnskyldning eller løslatelse.
Etter dette kommer den eneste fortellende delen av boken (7,10 – 17). Presten Amasja rapporterer Amos for sammensvergelse til kongen. I sinne befaler Amasja profeten om å gå og profetere i hjemlandet sitt Juda istedet. Amos’ svar gir bud om ulykke for presten og familien hans (v 17).
4. En kurv med moden frukt (8,1 – 14). Som overmoden frukt som snart begynner å råtne bør Israel bare kastes ut av Herren.
5. Herren står ved alteret (9,1 – 10). I en språkdrakt som minner om et jordskjelv, dukker Gud selv opp over alteret i sin hellighet og befaler hele bygningen å vakle og falle sammen. Ingen vil være i stand til å flykte fra den kommende ødeleggelsen, fordi han «rister Israels ætt blant alle folkeslagene» (v 9).
Gjenreisning for Israel (9,11 – 15)
Boken slutter med en kort bemerkning om håp:
Den dagen reiser jeg opp igjen Davids falne hytte. Jeg murer igjen dens revner og reiser det som ligger i grus (9,11)
Flere århundrer senere siterer Jakob vers 11 – 12 på kirkemøtet i Jerusalem (se Apg 15). Amos’ profeti om gjenreisning for Israel gikk i oppfyllelse ved at hedningene ble inkludert i menigheten sammen med jødene, på grunnlag av tro, uten å måtte følge jødenes skikk om omskjærelse.
