Åpne bibelteksten til Ester på bibelen.no.
Historien om Esters liv passer inn mellom kapittel 6 og 7 i Esra. Det vil si mellom den første tilbakevendingen av bortførte jøder, ledet av Serubabel, og den andre tilbakevendingen, som var ledet av Esra.
Forfatteren er ukjent. Uansett hvem han var, viser han oss et vidt spekter av både persiske og jødiske skikker og ritualer, og han var sannsynligvis et øyenvitne til det som skjedde. Boken er skrevet som en historie. Den er et drama der vi tydelig kan se hvordan Gud, gjennom usynlige handlinger, suverent bruker menneskelivets vanlige hendelser og situasjoner til å få fram de resultatene han ønsker. Dette må ikke forveksles med hvordan Gud berger sitt folk gjennom dramatiske undergjerninger i andre tilfeller.
De viktigste skikkelsene er:
- Kong Xerxes (hebraisk navn: Ahasvérus): Regjerte i tidsrommet 486 – 464 f.Kr. I følge historikeren Herodot var han en ekstremt pågående mann med følelsesmessige ytterligheter. Handlingene hans var ofte merkelige og motsetningsfylte. Dette hjelper oss å forklare at han skiftet posisjon i forhold til jødene da han først bestemte seg for å drepe dem (3,13), for bare to måneder senere å frigi dem for å overvinne deres fiender (8,11 – 12).
- Dronning Vasjti: Xerxes skilte seg fra henne fordi hun nektet å vise seg fram for de fulle gjestene hans (1,10-12).
- Ester: En jødinne som ble dronning etter Vasjti. Hennes heltemodige inntreden for kongen reddet det jødiske folket fra å bli drept.
- Mordekai: Esters fosterfar. Han informerte kongen om en sammensvergelse for å drepe ham (2,21 – 23). Han fikk Ester til å snakke med kongen angående erklæringen om å drepe jødene, og til slutt fikk han en høy stilling i landet.
- Haman: Hatet jødene, og spesielt Mordekai. Han planla å få kong Xerxes til å skrive en erklæring om at jødene skulle utslettes, men kortene ble snudd mot ham og han ble selv hengt i den galgen han hadde forberedt for Mordekai (7,10).
| Oversikt over boken | |
|---|---|
| Kapittel 1 – 4 | Trusselen mot jødene |
| Kapittel 5 – 40 | Jødenes triumf |
Trusselen mot jødene (kap 1 – 4)
Historien begynner i slottet til Xerxes der han underholder sine adelsmenn i en rekke overdådige fester. «I godlag av vinen» (1,10), spurte han dronning Vasjti om å komme inn og vise seg fram, «for han ville la folk og stormenn se hennes skjønnhet» (1,11). Vasjti nektet, og kongen ble rådet til å skille seg fra henne, ettersom hennes avvisning var et dårlig eksempel for andre kvinner i landet (1,17).
I den påfølgende letingen etter jomfruer til kongens harem blir vi presentert for Ester og hennes fosterfar Mordekai:
Mordekai var fosterfar til Hadassa, som også kalles Ester, datteren til hans farbror; for hun hadde verken far eller mor i live. Piken var både velskapt og vakker. Og da hennes foreldre døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter. (2,7)
Kongen ble mer glad i Ester enn i noen annen kvinne. Hun vant hans godhet og velvilje framfor alle de andre pikene. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning istedenfor Vasjti. (2,17)
Likevel fortalte hun ikke kongen at hun var jøde. Mordekai holdt seg nært oppdatert på Ester, og han avdekket et komplott for å drepe kongen (2,23).
I mellomtiden fikk Haman en høyere stilling (3,1). Fordi Mordekai ikke ville bøye seg for ham, bestemte Haman seg for at han ikke bare ville drepe Mordekai, men alle jødene i kongeriket (3,6). På en slu måte klarte han å få kongens samtykke, og ved loddtrekning bestemte han dagen da nasjonen skulle utslette jødene (3,7). En erklæring ble sendt til hvert distrikt, og jødene begynte å klage (3,13; 4,3).
Jødenes triumf (kap 5 – 10)
Den eneste løsningen var å appellere til kongen. Men av frykt for å miste livet, våget ingen å tre inn i hans nærhet uten å bli invitert først (4,11). Mordekai klarte likevel å overbevise Ester om at jødefolkets skjebne lå i hennes hender:
For om du tier stille i en tid som denne, får nok jødene hjelp og redning fra en annen kant. Men du og din slekt vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp med tanke på en tid som denne at du har fått dronningverdigheten. (4,14)
Ester gikk inn til kongen, selv om hun satte livet sitt i fare (4,16). Kongen tok imot henne (5,2), og sa at uansett hva hun ønsket seg, skulle hun få det. Som svar på dette inviterte hun kongen og Haman til to fester (5,4 og 8).
I tiden mellom festene skjedde det to ting:
- Haman bestemte seg for å henge Mordekai og fikk bygget en galge (5,14).
- Xerxes oppdaget i krønikebøker over hans styringstid, at Mordekai aldri var blitt æret for at han hadde avdekket sammensvergelsen mot kongen (6,1-3). Xerxes spurte Haman: «Hva skal en gjøre med en mann som kongen gjerne vil hedre?» (6,6) Da Haman tenkte at dette var ham selv, var han raus i sine anbefalinger, bare for å oppdage at det var Mordekai kongen tenkte på (6,12).
På den andre festen fortalte Ester om sammensvergelsen Haman hadde satt i stand for å drepe jødene, inklusive henne selv, og hun ba om kongens miskunn (7,3 – 6). Kongen ble rasende og hengte Haman i galgen han hadde bygget for Mordekai (7,10). Det ble skrevet nok en erklæring som ga jødene lov til å beskytte seg selv (8,11). På den dagen de skulle henrettes vant de en stor seier over fiendene sine (9,1-10).
Dagen etter den store seieren innstiftet jødefolket ”som en gledesfest og høytidsdag”, hvor de sender ”hverandre gaver av gjestebudskosten” (9,19). Denne dagen blir fortsatt feiret av jødene som purimfesten. Navnet kommer av ordet «pur» (3,7; 9,26), som betyr lodd, og skulle markere dagen da de skulle henrettes.
I det siste kapitlet ser vi at Mordekai «var nest etter kong Xerxes i makt. Han var høyt æret blant jødene og avholdt av alle sine landsmenn» (10,3).
Guds usynlige handlinger
Hovedtemaet i Ester er Guds omsorg. Han viser at han tar seg av sitt folk, han overser avgjørelsene til onde menn og arbeider bak scenen for å beskytte folket sitt.
Merkelig nok er ikke Guds navn nevnt en eneste gang i Esters bok. Dette bør ikke få oss til å se det som «et problem at Guds navn ikke er nevnt, slik at vi går glipp av det som vi framfor alt bør se! (…) Om Gud hadde vært spesielt nevnt i historien, eller om historien forklarte at det var Gud som gjorde at alt det som er skrevet skjedde, så ville den sterke kraft og moral som historien inneholder, bli redusert: For framfor alt er det meningen at vi skal se, uten å tvinge den menneskelige frie vilje, og uten å forstyrre det som skjer på det menneskelige plan, hvordan en skjult Makt uventet kontrollerer alle ting.» (J.S. Baxter (1966), Explore The Book, Zondervan, side 260)
