Åpne bibelteksten til Esra på bibelen.no.
Tradisjonelt tror man at Esra har samlet Krønikebøkene, Esra og Nehemja fra et vidt spekter av skrifter og dokumenter, i tillegg til sine egne tekster. Oldtidens jøder regnet derfor Esra og Nehemja som én bok, og som en fortsettelse av historien i Krønikebøkene. Boken kan deles inn i to deler:
| Hoveddeler i Esra | ||
|---|---|---|
| Kap 1 – 6 | Den første tilbakevendingen under Serubabel | Gjenreisning av tempelet |
| Kap 7 – 10 | Den andre tilbakevendingen under Esra | Gjenreisning av folket |
Den første tilbakevendingen under Serubabel (kap 1 – 6)
Esra starter med en lengre versjon av erklæringen kong Kyros kommer med i slutten av Krønikebøkene om at tempelet i Jerusalem skal gjenoppbygges (1,1 – 4). Jesaja hadde to hundre år tidligere profetert at tempelet ville bli gjenoppbygd og at Kyros skulle starte dette (Jes 44,28 – 45,4). Kyros kan ha lest profetien og deretter handlet.
Bare de mest overgitte av israelittene oppga det forholdsvis behagelige livet i Babylon for å reise den 1500 km lange turen tilbake til Jerusalem. Deretter skulle de ta fatt på den harde jobben med å gjenoppbygge tempelet og byen.
Serubabel, som ledet flokken som dro tilbake, var direkte etterkommer av kong David. Han var oldebarn av kong Jekonia (1 Krøn kap 3), og vi finner han i ættetavlen til Jesus i Matteusevangeliet (Matt 1,13).
Gjenreisningen av tempelet
Serubabel prioriterte klokt. Han bygde først alteret og gjenopptok ofringene som var foreskrevet i Moseloven (Esra 3,1 – 6). Deretter la han grunnvollen for selve tempelbygningen.
Da grunnvollen var lagt ble det feiret med musikk og sang, slik kong David hadde foreskrevet i sine instruksjoner om tempeltjenesten. Folket ga takk i begeistring (3,10 – 11). Feiringen hadde likevel en undertone av sorg og nøkternhet, fordi flere av de tilstedeværende var eldre personer som hadde sett det forrige tempelet. Disse personene tenkte på de forferdelige omstendighetene tempelet og de selv hadde gått igjennom. De gråt, mens andre sang (3,13).
Før det hadde gått 14 år hadde gjenoppbyggingen stanset på grunn av motstand fra «motstandere av Juda og Benjamins ætt» (4,1). Persia fikk på denne tiden en ny konge, Dareios (4,24). Under rettledning av profetene Haggai og Sakarja (5,1 – 2), ble folket oppmuntret til å fortsette arbeidet:
Da kom Herrens ord ved profeten Haggai: Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus så lenge tempelet ligger i grus? … Serubabel, Sjealtiels sønn, og øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og alle som var igjen av folket, hørte på det Herren deres Gud talte, på profeten Haggais ord, fordi Herren deres Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet Herren. (Hag 1,3 – 4 og 12)
Den videre motstanden hindret ikke arbeidet, fordi «Guds øye våket over de eldste blant jødene» (5, 5). I stedet førte det til at kongen offisielt godkjente byggingsprogrammet. Kong Dareios tvang til og med de som hadde motarbeidet dem til å hjelpe til med byggingen (5,1 – 6,15). Dermed ble tempelet fullført (6,15) og innviet (6,16 – 18), og folket feiret med stor glede (6,22).
Den andre tilbakevendingen under Esra (kap 7 – 10)
82 år etter at den første rest av israelittene hadde vendt tilbake til Jerusalem, kunngjorde kong Artaxerxes av Persia:
Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esra, den skriftlærde, som er kyndig i himmelens Guds lov. Dette påbudet gir jeg deg: Alle israelitter, prester og levitter i mitt kongerike som vil dra til Jerusalem, kan følge med deg. (7,12 – 13)
Som en respons på denne gunstige muligheten, samlet Esra noen av Israels høvdinger, for at de skulle dra sammen med ham opp til Jerusalem (7,28). Kapittel 8 forteller hvem disse var og beskriver reisen deres. Denne gang var det færre en 2 000 som reiste.
I disse kapitlene blir vi også kjent med Esra selv. Ettersom han var en etterkommer av Aron, var han prest (7,1 – 5). Han var også en høyt respektert skriftlærd, og kjente Loven (7,12). Han hadde kongens velvilje fordi Gud holdt sin gode hånd over ham (7,6 – 9). Gud velsignet ham fordi…
Esra hadde nemlig satt seg fore å granske Herrens lov, å følge den og å lære folket i Israel lov og rett. (7,10)
Det var sannsynligvis dette som motiverte ham til å samle Krønikebøkene, Nehemja og Esras bok, som bærer navnet hans.
Reformasjonen av folket
Gud brukte Esra til å gjenoppbygge folket moralsk og åndelig. Da Esra kom til Jerusalem hørte han at de tilbakevendte i mellomtiden hadde giftet seg med personer fra fremmede folkeslag. Han ble forferdet og skjønte at dette var grunnen til at folket hadde snudd seg bort fra Gud før bortførelsen (9,3 og 5).
Hans inderlige forbønn på vegne av folket fikk dem til å gråte:
Mens Esra lå gråtende foran Guds hus og bad og bekjente folkets synd, samlet det seg rundt ham en stor mengde israelitter, menn, kvinner og barn, og folket gråt sårt. (10,1)
Det hele endte med en pakt om at de fremmede konene skulle sendes vekk (10,3) og at hver sak skulle granskes av Esra og lederne (10,16). Det siste verset i boken er en liste over alle dem som var skyldig i blandingsekteskap, gjengitt som en påminnelse til Guds folk til alle tider.
