Åpne bibelteksten til Andre Krønikebok på bibelen.no.
Salomos styre (kap 1 – 9)
Regjeringstiden til Salomo var preget av fred, framgang og tilbedelse i tempelet. Hans visdom, velstand, slott og tempel ble kjent vidt omkring (9,1 – 2). Seks av de ni første kapitlene handler om byggingen og innvielsen av tempelet.
Judas historie fram til bortførelsen (kap 10 – 36)
Disse kapitlene står i nært forhold til det som er skrevet om kongene i Første og Andre Kongebok. Fordi forfatteren er opptatt av Davids ætt er bare judakongene nevnt her. Det nordlige riket er avvist etter å ha vendt seg vekk fra tempelet i Jerusalem, og har isolert seg selv med proklamasjonen:
«Har vi noen del i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Hjem til teltene, Israel! David, sørg nå for ditt eget hus!» Så drog alle israelittene hjem igjen. (10,16)
Etterkommerne til David voktet ikke over sitt eget hus og gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Det gikk nedover med nasjonen Juda, en trend som bare ble forsinket av åndelige reformer fra noen få rettskafne konger. Hver konge bedømmes på grunnlag av hans forhold til Herren, og hans holdning til Herrens tempel. De fem viktigste kongene som fornyet tempeltilbedelsen var:
- Asa (kapittel 14 – 16)
- Josjafat (kapittel 17 – 20)
- Joasj (kapittel 23 – 24)
- Hiskia (kapittel 29 – 32)
- Josjia (kapittel 34 – 35)
Selv de dårlige kongene er omtalt i lys av Guds pakt med David. Et eksempel er Joram:
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, Herren ville likevel ikke utrydde Davids ætt, fordi han hadde sluttet pakt med David at det til alle tider skulle lyse en lampe for ham og hans sønner. (21,6 – 7)
Kapittel 36 beskriver Judas og Jerusalems fall før de ble bortført til Babylonia. Slik Jeremia hadde profetert, ble folket ført bort i fangenskap i sytti år, og markene og vingårdene i landet fikk hvile og ta igjen de forsømte sabbatsårene (36,21). Etter dette var landet klart til å bli gjeninntatt av Guds folk. De siste versene i Andre Krønikebok er proklamasjonen til Kyros, kongen i Persia, om at tempelet for Herren i Jerusalem skal gjenoppbygges (36,23).
Historien fortsetter i Esra og Nehemja, og forteller om da folket begynte å vende tilbake til Jerusalem fra fangenskapet. Krønikebøkene ble skrevet av Esra for det tilbakevendene folket, som en oppmuntring til å forbli trofaste mot Gud, slik Gud hadde vært mot dem. Det nye tempelet som skulle bygges på samme sted som det gamle viste seg å bli et bindeledd mellom fortiden og fremtiden deres. Esra ønsket å stadfeste Israels kall som Guds folk og minne dem på at de var av Davids ætt, og at tempelet og presteskapet fortsatt tilhørte dem.
Tempelet
Et tema som stadig går igjen i krønikebøkene er tempelet. Begge krønikebøkene understreker at Gud bor blant sitt folk, og tempelet symboliserer Guds nærvær blant folket. Noen viktige hendelser i bøkene angående tempelet er:
- Davids forberedelse for byggingen av tempelet
- Salomos bygging og innvielse av tempelet
- Tilskitning og rensing av tempelet av de ulike kongene
- Forskrifter om tilbedelsen i tempelet
- Kong Nebukadnesars ødeleggelse av tempelet
Krønikebøkene viser at nasjonen Judas oppturer og nedturer var uløselig knyttet til Guds nærvær blant sitt folk.
