Åpne bibelteksten til Rut på bibelen.no.
Samuel blir vanligvis regnet som forfatteren av boken. Handlingen er under dommerperioden, og kan betraktes som et tillegg til Dommerne. Bokens fire korte kapitler dekker en periode på rundt elleve år, og innholdet står i en herlig kontrast til volden og umoralen i denne perioden. Boken er en varm og romantisk fortelling som beskriver hvordan Rut, en hedningkvinne fra Moab, blir en del av Guds folk. Hun ble tippoldemoren til kong David og dermed en av forfedrene til Jesus (Matt 1,1;5), som skulle føre jøder og hedninger sammen i menigheten.
Boken er full av kontraster:
- Boas, en velstående, middelaldrende, etablert jøde, giftet seg med Rut, en fattig, ung, hedensk enke, som hadde kommet på feil plass.
- Naomis navn betyr behagelig, og står i kontrast til bitterheten i alt hun opplevde (1,20).
- Vi finner rikdommen og fattigdommen.. (1,21)
- ..og livet og døden (2,20).
Ruts bok er en av de to bøkene i Det gamle testamentet som er oppkalt etter en kvinne. Den andre er Ester. Ester var en jødisk kvinne, som giftet seg med en hedning. Rut var en hedning, som giftet seg med en jøde.
Hoveddeler i Rut | |
---|---|
Kap 1 | Fra Betlehem til Moab, og tilbake |
Kap 2,1 – 4,17 | Forholdet mellom Boas og Rut |
Kap 4,18 – 22 | Davids ættetavle |
Fra Betlehem til Moab og tilbake (kap 1)
På grunn av hungersnød flyttet Elimelek, sammen med sin kone Naomi og deres to sønner, fra sin hjemby Betlehem til Moab (1,1 – 2). Etter Elimeleks død, giftet sønnene seg med moabittiske jenter. En av disse var Rut. Senere døde sønnene også og etterlot seg Naomi og hennes to svigerdøtre uten noen som kunne forsørge dem.
Da Naomi hørte at hungersnøden i Juda var over, bestemte hun seg for å reise tilbake til Betlehem. Hun regnet med at svigerdøtrene ønsket å bli boende i hjemlandet sitt, Moab, og finne seg nye moabittiske ektemenn (1,8 – 9). Rut ønsket imidlertid å reise til Juda sammen med Naomi og tjene Israels Gud. Hennes sterke utsagn viser oss hva paktskjærlighet er:
Men Rut svarte: ‘Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!’ (1,16 – 17)
Det hebraiske ordet for paktskjærlighet, hesed, finner vi i kapittel 1 vers 8. Her er det oversatt med «trofast». Uttrykket «ville ikke skilles» i vers 14 uttrykker noe av den samme betydningen. Dette verbet er brukt om overgitt trofasthet, som Gud ønsker fra sitt paktsfolk som gjensvar på hans frelsende nåde.
Forholdet mellom Boas og Rut (2,1 – 4 og 17)
Ruts omsorgsfulle holdning vises i ønsket om å forsørge svigermoren sin ved å sanke inn korn på byggåkrene (2,2), til tross for at det var forbundet med en viss fare. Guds forsørgelse gjorde at hun valgte ut åkrene som tilhørte Boas. Boas’ gudfryktighet var tydelig i forholdet han hadde til arbeiderne sine (2,4) og i at han ønsket at Rut skulle ha det godt (2,12). Det er tydelig at mottakelsen Rut fikk av Boas var noe mer enn bare en god framferd: Det var allerede tent en romantisk gnist mellom den middelaldrende mannen og den unge enken. Naomi forklarte Rut at Boas var en slektning og en løsningsmann (2,20). For å forstå resten av historien trenger vi å forstå to forskjellige jødiske skikker:
Svogerekteskap
Praksisen med svogerekteskap (kalles også levittisk ekteskap) er bakgrunnen for historien om Juda og Tamar som vi finner i Første Mosebok kapittel 38. Skikken er også spesielt framhevet i Femte Mosebok 25,5 – 10. Dersom en mann døde uten å ha fått barn, skulle navnet hans føres videre ved at enken etter ham giftet seg med hans bror eller en annen nær slektning. På denne måten kunne hun bære fram barn for den døde mannen.
Løsningsmann
En løsningsmann var en beskytter av den forulykkede. En nær slektning skulle løse ut (kjøpe tilbake) eiendom eller personer som var solgt som slave, slik at verdiene holdt seg i familien (se 3 Mos 25,25 – 28; 47-49 og 4 Mos 5,8).
De to hebraiske uttrykkene for svogerekteskap og løsningsmann er flettet inn i hverandre i forholdet mellom Boas og Rut i kapittel 3 og 4.
I kapittel 3 tok Naomi initiativet til at Rut skulle få møte Boas, og instruerte henne i hvordan hun skulle gå fram. Ruts handlinger ovenfor Boas var en anmodning om svogerekteskap. Boas var på nattevakt på treskevollen sin. Rut møtte ham der og kom med en forsiktig forespørsel, uttrykt i ordene: «Bre kappen din over meg» (3,9). Dette var ikke en uforskammet eller umoralsk forespørsel fra hennes side. Hun var trygg på hans integritet, for hun visste at han var «en løsningsmann» (3,9).
Det viste seg at Ruts avdøde mann hadde en nærere slektning enn Boas. Han hadde førsteretten til å gifte seg med Rut (3,12 – 13) og å kjøpe eiendommen til Naomi. Mannen var villig til å løse ut eiendommen, men trakk seg når han oppdaget at det innebar at han også måtte gifte seg med Rut (4,2 – 6). Boas var nummer to i rekken og kunne lykkelig gå inn som løsningsmann. Han og Rut ble gift, og hun fikk snart en sønn (4,13).
Davids ættetavle (4,18 – 22)
Ruts bok slutter med en ættetavle som beskriver Boas´ familie tilbake til Peres, som også var et resultat av et levittisk ekteskap (se 1 Mos 38,27 – 30), og framover til kong David. Ættetavlene i Matteus 1 og Lukas 3 forteller oss at Boas og Rut ble forfedre til Jesus, Messias, som var av Davids ætt. Bokens innhold peker fram mot Jesus, som den endelige løsningsmann.