Åpne bibelteksten til Daniel på bibelen.no.
Personlig bakgrunn
Navn: Daniel betyr «Gud er min dommer»
Hjemby: Trolig ble Daniel født under regjeringstiden til Josjia, og ført inn i fangenskap av Nebudkadnesar i 605 f.Kr., sammen med de første jødene som ble bortført. Han levde resten av sitt liv i Babylon
Familie: Han var av kongelig eller adelig herkomst (1,3)
Stilling: Han besatte en rekke stillinger som rådgiver for regjeringen og regnet blant vismennene på den tiden
Samtidige: Jeremia i Juda og Esekiel i Babylon
Død: Ukjent
Historisk bakgrunn
Daniels liv og tjeneste strakte seg over hele den syttiårige perioden jødene var i fangenskap i Baby-lon.
Han ble ført bort som en ung gutt (1,4), trolig var han da midt i tenårene, etter at Nebukadneser inntok Palestina i 605 f.Kr. Dette gir hint om at han ble født under den gode kong Josjias regjeringstid, som gjenreiste tempelet etter at de gjenoppdaget lovene fra Moses (2. Kong kap. 22-23). Ettersom han var av adelig her- komst, må han ha vært midt i denne åndelige fornyelsen i Juda. Jeremia begynte også sin tjeneste i det trettende år av Josjias regjeringstid (Jer 25,3), og var uten tvil med på å påvirke utviklingen av Daniels liv.
Den siste tidfestelsen i Daniel er 10,1: «I det tredje året Kyros var konge i Persia». Den første gruppen med jøder hadde reist sammen med Serubabel i det første regjeringsåret til Kyros, i 539 f.Kr. Daniel tjente derfor Guds folk i fangenskapet under to riker, det babylonske og det persiske, under følgende konger:
Konger og riker i Daniel | ||
---|---|---|
Konge | Rike | Kapittel |
Nebudadnesar | Babylonske | 1-4 |
Belsasar | Babylonske | 5, 7 og 8 |
Dareios | Medo-persiske | 6 og 9 |
Kyros | Medo-persiske | 10-12 |
Vi finner ingenting negativt om Daniel i Skriften. Hans liv var kjennetegnet av tro, mot, bønn og fasthet, og han nektet å gå på kompromiss. Engelen Gabriel omtalte ham som en som «er elsket av Gud» (9,23) og hans samtidige, Esekiel, nevner ham som et eksempel på rettferdighet ved tre anledninger (Esek. 14,14;20; 28,3).
Oversikt
Daniels sentrale tema er Guds suverenitet, noe som skinner gjennom i hendelsene som skulle forberede hans bortførte folk for hjemkomsten til Israel. Boken er en oppmuntring til dem og viser hva som etter Guds plan vil skje med hans folk før det messianske riket kom med Kristus. Riker ville komme og gå, men så ville Guds rike bli etablert på jorden for alltid. Daniel demonstrerer for alle generasjoner at «Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil» (4,25).
Dersom vi bruker språket som et kriterium, kan vi dele Daniel inn i tre deler:
- Et regnskap over Daniels bortførelse til Babylon og tiden da han ble satt inn i en høy stilling, skrevet på hebraisk (kapittel 1)
- Hendelser i Daniels liv slik de angår framtiden til hedenske verdensmakter, skrevet på arameisk (kapittel 2-7)
- Framtiden til den jødiske nasjon under hedensk styre, som igjen ble skrevet på Daniels morsmål, hebraisk (kapittel 8-12)
Vi vil likvel bruke en enklere inndeling, basert på de to viktigste emnene i boken:
Konger og riker i Daniel | ||
---|---|---|
A | Kapittel 1-6 | Daniels liv |
B | Kapittel 7-12 | Daniels syner |
Daniels liv (kapittel 1-6)
Det første kapitlet er en prolog, som introduserer Daniel og forklarer hans adelige herkomst, bortførelse (1,3) og hvordan han ble satt inn i en høy stilling i den kongelige tjeneste i Babylon (1,19).
Daniel og hans tre venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, ble valgt ut til en utdanning som innebar at de måtte skifte navn (1,7), lære babylonsk språk og litteratur (1,4) og spise den samme fine mat som kongen (1,5). Daniel bestemte seg for at han ikke ville la seg vanhellige av maten, som åpenbart var brudd på de jødiske lovene. Fordi de stod fast, gav Gud disse fire guttene «kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom» (1,17), og Daniel kunne forstå seg på drømmer (1,17). De beviste at de var «de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere» i Babylon (1,20).
Kapittel 2 illustrerer hans evner. Nebukadnesar hadde en opprivende drøm om en statue, og rådførte seg med sine vise menn for å få en tolkning. Han insisterte på at de også skulle fortelle ham hva drømmen var (2,5). Gud åpenbarte begge deler for Daniel (2,19), som resulterte i at han ble gjort til styrer over hele provinsen Babylon (2,48).
Drømmen var av profetisk betydning (2,31-45), fordi den beskriver hendelser som ville skje de følgende seks hundre årene. Fire riker ville reise seg, og det ville begynne med Nebukadnesars rike og etterfulgt av det medo-persiske, greske og det romerske riket. Enda viktigere var det at under det fjerde riket, «skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne» (2,44). Dette er Guds rike, som kom i Kristus og som idag fortsatt vokser for å fylle hele jorden.
Kapittel 3 beskriver hvordan Nebukadnesar bygget en statue lik den han så i drømmen sin og befalte at alle skulle bøye seg for den. Jødene nektet (3,8), og derfor ble Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kastet inn i ildovnen (3,20). Deres tillit til Gud ble belønnet ved at de slapp unna uten at de engang luktet svidd (3,27). Den forundrede kongen forfremmet dem i sitt rike (3,28-30).
Kapittel 4 er et brev fra Nebukadneser til «alle folk og stammer med ulike språk over hele jorden» (4,1). Hensikten med det var å fortelle om «de tegn og under som Den Høyeste Gud har gjort» (4,2). Disse er det skrevet om i vers 4-36. Igjen finner vi hendelser som er knyttet til en drøm, som ble tolket av Daniel (4,19-27). I denne drømmen blir den mektige Nebukadneser ydmyket og blir som et dyr for en tid. For en tid ble hans fornuft gjenopprettet og han «lovet og priste Den Høyeste og æret ham som lever evig» (4,34).
Kapittel 5 beveger seg til en hendelse som skjedde 66 år etter at Daniel ble ført til Babylon, under kong Belsasar, som var medregent sammen med sin far, Nabonius. Kongens bankett ble forstyrret av en menneskelig hånd som skrev mystiske ord på veggen (5,5-6). For dem som var istand til å tolke disse ordene, ville Belsasar tilby stillingen som var den tredje øverste i kongeriket. Belsasar og hans far hadde de to høyeste stillingene (5,7). Daniel tolket ordene, som ble oppfylt samme dag (5,30): Kongeriket ble tatt fra Belsasar av Dareios, slik det ble forutsagt i drømmen om statuen, som er nedskrevet i kapittel 2. Denne hendelsen markerer derfor en viktig vending i verdenshistorien; Det babylonske riket fall, er før det persiske.
Kapittel 6 gjengir hvordan Daniel blir berømt og populær under det nye styret. Så fantasiske var hans kvalifikasjoner at Dareios planla å gjøre ham til styrer over hele riket (6,3). Hans motstandere satte en felle, som resulterte i at han ble kastet til løvene. Men Gud utfridde ham og hans fiender ble spist av løvene (6,24). Dette førte til at Dareios sendte ut en kunngjøring til hele folket om at de skulle «ha age for Daniels Gud og skjelve for ham» (6,27). Kapitlet avslutter med utsagnet at «siden gikk det Daniel vel både mens Dareios og Kyros var konger i Persia» (6,29), og dette er de siste ordene som er skrevet om livet hans.
I denne delen av boken blir Daniel framstilt som en mann som lykkes i å tjene i en regjeringsposisjon gjennom to verdens riker og under en rekke hedenske konger. Hans trofasthet til Gud førte til at han hadde suksess både under Nebukadnesar og under Dareios. Han ga stadig Guds ord til disse lederne. Dette demonstrerte at de fortsatt var underlagt den allmektige Gud, selv om de var de mektigste menn på jorden. De styrte bare fordi han tillot det. Gjennom Daniels vitnesbyrd, har vi fått overlevert brev både fra Nebukadnesar og Dareios, som viser oss at de opphøyet Herren.
Daniels liv var en suksess. Selv om han var i fangenskap i Babylon, ble han æret av Gud, tjente sine herrer vel og levde lenge nok til å se den første bølgen av bortførte jøder vende tilbake til Juda.
Daniels syner
I det forrige avsnittet tolket Daniel drømmene til andre mennesker. I denne delen leser vi om hans egne profetiske drømmer og syner. Kronologisk hører de hjemme i perioden mellom det første år under Belsasar (7,1) og det tredje år under kong Kyros (10,1).
Som med Jesaja, har treffsikkerheten i disse profetiene fått noen liberale teologer til å diskutere ektheten i dem. De har foreslått at de må være skrevet etter hendelsene, i tiden under Makkabes (ca. 167 f.Kr.). Vi kan ikke gå god for et slikt syn og stadfester deres treffsikkerhet som inspirert Skrift.
Kapittel 7 gjengir en drøm om sju dyr og tolkningen av denne drømmen. Slik som metallene i Nebukadnesars drøm (kap. 2), representerer dyrene fire riker, der «Den Høyestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige fikk riket i eie» (7,22).
Kapittel 8 går fra arameisk språk til hebraisk og beskriver et syn som tar for seg Israel under det persiske og det greske riket. Det to-hornede bukken representerer det persiske riket (8,20). Fra vest kom en geit med et enkelt, stort horn, og satte bukken ut av kraft (6,6-7;21). Dette representerer Alexander den store. Han døde i sine velmaktsdager og det greske riket ble delt mellom sine fire ledende generaler (8,8;22). Ut av disse vokste et annet horn, som tolkningen viser var Antiokus Epifanes (8,ll;23-25). Denne onde mannen vanhelliget det jødiske templet og provoserte fram det makkabinske opprøret i 167 f.Kr., i den mellomtestamentlige periode.
Syner og riker i Daniel | ||||
---|---|---|---|---|
Kap. 2: Synet av en statue | Kap. 7: Synet av fire dyr | Kap. 8: Synet av vær og bukk | Rike | Riket startet i: |
Hode av gull | Løve | BABYLON (2,48) | Samtidig med Daniel | |
Bryst og rustning av sølv | Bjørn | Vær | MEDO-PERSIA (8,20) | 539 f .kr |
Mage og hofte av kobber | Leopard | Bukk | GRESKE (8,21) | 330 f .kr |
Føtter av jern og leire | Fryktelig dyr | ROMERSKE | 63 f.kr |
Kapittel 9 gjengir Daniels bønn på vegne av Guds folk. Han innså at de sytti årene i fangenskap, som var profetert om av Jeremia (Dan 9,2), nærmet seg slutten og derfor ba han til Gud om å huske på sitt ord og utfri sitt folk. Som svar på dette kom engelen Gabriel til ham i et syn og ga Daniel timeplanen for hendelsene som skulle skje fram mot gjenkomsten av «Den Salvede» – Messias eller Kristus – og ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr.
Det neste synet, som er nedskrevet i kapittel 10-12, gir oss detaljer om Israels historie i perioden fram til Kristus kom, da de var fanget i striden mellom Egypt i sør og Syria i nord. Det er forskjellig mening om hva som er den nøyaktige betydningen av kapittel 12 og hvor mye av dette som fortsatt venter på sin oppfyllelse. Det som er sikkert er at utfrielse og evig liv venter Guds rettferdige folk:
Men på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken. Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid. (12,1-3)