Bibeloversettelse_nyskrift

Bibelen finnes i flere ulike oversettelser. Selv på norsk finnes det opptil flere oversettelser å velge mellom. Teologistudent Lars Ruben Osland skriver her om oversettelse samt om ulike norske bibeloversettelser.

Oversettelse er vanskelig. Til og med engelsk, et språk som er såpass beslektet med norsk, har mange ord og uttrykk som nesten er umulig å gjengi nøyaktig på norsk. Bøkene i Det nye testamentet er over 1900 år gamle, skrevet på et språk som med ganske ulik oppbygning enn norsk, og ble til i en kultur som er veldig annerledes fra vår kultur. Går vi til Det gamle testamentet er forskjellen enda større.

Det er vanskelig nok å oversette noe som har én klar mening til et helt annet språk. De som jobber med bibeloversettelse møter ofte enda større problemer. Ofte kan det som står på originalspråket bety to eller tre forskjellige ting! Noen ganger har kanskje forfatteren til og med ønsket å uttrykke flere ting på én gang.

Et eksempel er det greske uttrykket som direkte oversatt til norsk blir ”Guds rettferdighet”. Det er et uttrykk som står mange ganger i brevene som Paulus skrev, særlig i Romerbrevet. ”Guds rettferdighet” kan være et uttrykk som beskriver Gud; Gud er rettferdig. Det kan også dreie seg om rettferdigheten som kommer fra Gud. En tredje mulighet er at ”Guds rettferdighet” betyr å være rettferdig framfor Gud, altså å stå i et rett forhold til Gud eller å bli frikjent av Gud. Noen ganger kan flere av disse betydningene være inne i bildet samtidig i samme vers eller avsnitt.

Noen ganger avgjør omgivelsene våre hvordan vi forstår det vi leser. La oss ta et eksempel:

«Som snø om sommeren og regn i høsttiden, slik passer det med ære for en dåre». (Ordspråkene 26,1)

Poenget her er at ære er upassende for en dåre (en idiot). Men hva med de som bor på Grønland og har snø hele året? Selv bor jeg i Bergen, og er vant til at det regner mesteparten av høsten. På grunn av forskjeller i kultur, geografi og så videre, er det ikke alltid den mest bokstavelige oversettelsen som best formidler poenget i teksten. Her er et annet eksempel:

«Min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn bli opphøyet». (Salme 89,25 Norsk Bibels oversettelse fra 1988)

I Det norske bibelselskaps oversettelse fra 1978 er det samme verset oversatt slik: ”Trofast og god vil jeg være mot ham, i mitt navn skal han få større kraft.”

Norske bibeloversettelser

De fire mest brukte norske oversettelsene av hele Bibelen er Bibelselskapets oversettelse fra 1930 (nynorsk 1938), Bibelselskapets oversettelse fra 1978/1985, Norsk Bibels oversettelse fra 1988 (revidert utgave i 2007) (også kjent som Den hellige skrift) og Bibelforlagets oversettelse fra 1997 (også kjent som Bibelen Guds Ord).

1930-oversettelsen, 1988-oversettelsen og 1997-oversettelsen er såkalte konkordante oversettelser. Det betyr at de prøver å beholde en norsk ordlyd som er så lik som mulig ordlyden på grunnspråket. Slike oversettelser er særlig nyttige for de som vil studere Bibelen grundig og vil ha et best mulig bilde av hvordan det står på grunnteksten. Et problem er imidlertid at språket kan være litt tungt og vanskelig å forstå. Dessuten er det ikke alltid en ”ord for ord-oversettelse” som alt i alt gir det beste bildet av meningen i en setning.

Derfor ga Bibelselskapet i 1978 ut en oversettelse som prøvde å uttrykke meningen i teksten best mulig på et forståelig norsk språk. Resultatet ble en norsk bibeloversettelse som etter min mening har bedre flyt i det norske språket enn de andre oversettelsene. Den er også lettere å forstå for folk som ikke har lest så mye i Bibelen. Men den oversettelsen har også sine problemer. All oversettelse innebærer tolkning, men oversetternes egne bibeltolkninger får nok enda mer betydning i en mening for mening-oversettelse enn i en ord for ord-oversettelse. I enkelte vers åpner teksten i de konkordante oversettelsene for flere mulige tolkninger enn 1978-oversettelsen gjør.

I 2005 kom Bibelselskapet med en ny revidert oversettelse av NT, basert på 1978-oversettelsen (GT kommer i 2010). Den er litt mer ord for ord enn 1978-oversettelsen, og har et mer moderne språk enn de andre oversettelsene jeg har nevnt. Etter min mening er denne oversettelsen en god mellomting mellom de forskjellige måtene å oversette på.

I tillegg til disse oversettelsene av hele Bibelen, vil jeg trekke fram to nytestamenter som er oversatt spesielt for at det skal være lett å forstå for ungdommer og de som ikke har lest så mye i Bibelen før. En Levende Bok og Nye Levende Bibelen fra 2006 (oversettelsen som blir brukt i Ny Generasjon-bibelen) er veldig frie oversettelser av NT med ganske moderne språk. De egner seg ikke så godt for grundige bibelstudier, men er fine å lese for å få med seg hovedinnholdet på en enkel måte.

 Tekst: Lars Ruben Osland