Bibelen finnes i flere ulike oversettelser. Selv på norsk finnes det opptil flere oversettelser å velge mellom. Bibeloversetter Lars Ruben Osland skriver her om oversettelse samt om ulike norske bibeloversettelser.
Utfordringer ved bibeloversettelse
Oversettelse er vanskelig. Til og med engelsk, et språk som er såpass beslektet med norsk, har mange ord og uttrykk som nesten er umulig å gjengi nøyaktig på norsk. Bøkene i Det nye testamentet (NT) er godt over 1900 år gamle. De er skrevet på et språk med ganske annerledes oppbygning enn norsk og ble til i en helt annen kultur enn vår. Går vi til Det gamle testamentet (GT), er forskjellen enda større. Det er vanskelig nok å oversette noe som har én klar mening til et helt annet språk. De som jobber med bibeloversettelse møter ofte enda større utfordringer. Ofte kan det som står på originalspråket, bety to eller tre forskjellige ting! Noen ganger har den bibelske forfatteren kanskje til og med ønsket å uttrykke to ting på én gang. Et eksempel er den greske genitiven som bokstavelig kan oversettes «Guds rettferdighet» (noen steder «hans rettferdighet»). Dette uttrykket er særlig sentralt i Romerbrevet. «Guds rettferdighet» kan betegne en av Guds egenskaper: Gud er rettferdig. Det kan også være rettferdigheten som kommer fra Gud. Eller det kan dreie seg om noe Gud gjør, at Gud erklærer eller gjør noen rettferdig. Noen ganger kan to av disse betydningene være til stede i samme vers eller avsnitt. I Romerne 3,26 gir Paulus selv to forklaringer på hva han
mener når han sier at Gud viser sin rettferdighet: «Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.»
En annen problemstilling bibeloversettere møter, er hvordan og i hvilken grad de skal formidle implisitt informasjon som var en selvfølge for de første leserne, men som mange moderne lesere ikke er bevisste på. Mange nordmenn tenker for eksempel på Kristus primært som etternavnet eller tilnavnet til Jesus. Hvis vi ganske enkelt oversetter den greske tittelen Χριστός med «Kristus», går leserne gjerne glipp av forventningen jødene knyttet til denne tittelen: Gud skulle sende dem en konge som skulle berge dem. Det var ulike forestillinger om denne Kristus som skulle komme, og en oversettelse kan ikke få fram alt som kunne ligge i tittelen. Men kanskje bør noen sentrale sider (som at Kristus var kongen Gud hadde lovt å sende) komme fram i en bibeloversettelse, i hvert fall hvis den skal leses av folk med lite kjennskap til Bibelen fra før. Noen ganger avgjør omgivelsene våre hvordan vi forstår det vi leser. Her er et eksempel: «Som snø om sommeren og regn i høsttiden, slik passer det med ære for en dåre». (Ordspråkene 26,1) Poenget her er at ære er upassende for en dåre. Men hva med de som bor på Grønland og har snø hele året? Eller hva med dem som bor i Bergen og er vant til at det regner mesteparten av høsten? På grunn av forskjeller i blant annet kultur
og geografi er det ikke alltid den mest bokstavelige oversettelsen som best formidler poenget i teksten.
Ulike måter å oversette Bibelen på
Vi kan skille mellom to hovedtilnærminger til bibeloversettelse. Noen prøver i størst mulig grad å oversette ord for ord. Oversettelser som følger dette prinsippet, kalles ofte konkordante. Andre bibeloversettere vil i hovedsak oversette mening for mening. De fleste bibeloversettelser ligger et sted mellom disse to ytterpunktene. Det er både fordeler og ulemper ved hver av de ulike typene bibeloversettelser. Jeg anbefaler å lese flere oversettelser og ulike typer oversettelser. Man legger gjerne merke til forskjellige poeng i forskjellige oversettelser. Ingen oversettelse klarer å formidle alt som kan ligge i teksten, så ved å lese flere bibeloversettelser får man alt i alt en bedre forståelse av bibelteksten. Selv sjekker jeg jevnlig mange engelske oversettelser og flere norske, svenske, danske og franske oversettelser. Noen vil foretrekke ulike bibeloversettelser til ulikt bruk. Du vil kanskje velge en annen oversettelse til å lese med barna enn til egen finlesing eller til å studere temaer i Bibelen. En ikke-akademiker uten kristen bakgrunn som leser Bibelen for første gang, vil kanskje lettere komme gjennom NT og gripe hovedbudskapet hvis språket i bibeloversettelsen ikke er så tungt.
«Høyt er mitt horn i Herren» (1. Samuelsbok 2,1 Norsk Bibel 1988, riktignok med enforklaring i en fotnote) er en vellykket oversettelse hvis målet er å oversette grunnteksten bokstavelig. Men det er ikke en selvfølge at norske lesere forstår hva dette betyr. I Bibelselskapets oversettelser fra 1978/85 og fra 2011 er den samme setningen oversatt: ”Herren gir meg stor kraft.” Konkordante oversettelser gir «bedre kontakt» med grunnteksten enn friere oversettelser, siden den bibelske uttrykksformen, for eksempel bildespråket, kommer tydeligere fram. En konsekvent oversettelse av greske og hebraiske uttrykk ulike steder i Bibelen (så langt
det er mulig) gjør det lettere å se sammenhenger mellom forskjellige bibeltekster. En slik måte å oversette på kan også være en fordel hvis man ifm. bibelstudier vil bruke en bibelordbok, en app eller et dataprogram til å finne alle forekomstene av et ord i oversettelsen. På den andre siden kan en konsekvent oversettelse av greske og hebraiske ord gjøre det vanskeligere å oppfatte nyanseforskjellene i måten ordet blir brukt ulike steder i Bibelen. Sjeldent eller aldri vil ett norsk ord ha akkurat samme mulige «felt» av betydninger som et bestemt gresk eller hebraisk ord. Friere oversettelser kan ha en fordel i at de oftere er opptatt av ikke bare hva et ord eller uttrykk kan bety eller vanligvis betyr, men hva det ut fra sammenhengen betyr i det enkelte verset.
I tilfeller hvor grunnteksten kan bety flere ting, vil konkordante oversettelser vanligvis ha formuleringer som åpner for flere tolkninger. Det er mye bra i å ikke ville låse teksten til éntolkning hvis flere tolkninger er fullt mulige. En utfordring kan imidlertid være at de fleste norske lesere ikke så lett forstår hvilke mulige betydninger som kan ligge i den «åpne» formuleringen. Hvor mange av leserne forstår for eksempel at «Kristi ord» i Romerne 10,17 trolig primært betyr budskapet om Kristus?
Norske bibeloversettelser
De fem mest brukte norske oversettelsene av hele Bibelen er Bibelselskapets oversettelse fra 1930 (nynorsk 1938), Bibelselskapets oversettelse fra 1978/85, Norsk Bibels oversettelse fra 1988 (revidert i 2007), Bibelforlagets oversettelse fra 1997 (også kjentsom Bibelen Guds Ord, revidert i 2017) og Bibelselskapets oversettelse fra 2011. 1930-oversettelsen, 1988/07 og 1997/17 er konkordante oversettelser. Etter min
vurdering er særlig 1988/07 en god oversettelse å velge når man ønsker en norsk bibel som i stor grad er oversatt ord for ord. Som vi allerede har vært inne på, er det mye positivt med slike oversettelser. Et problem er imidlertid at språket ofte er tungt og kan være vanskelig å forstå, særlig for uerfarne bibellesere. Dessuten er det, som vi har sett, ikke alltid det å oversette ord for ord som alt i alt gir det beste bildet av meningen i en setning. Derfor ga Bibelselskapet i 1978 ut en oversettelse som prøvde å uttrykke meningen i teksten best mulig på et forståelig norsk språk, uten å bli overdrevent fri. Resultatet ble en norsk bibeloversettelse som etter min oppfatning har mye bedre flyt i det norske språket enn de andre oversettelsene fra 1900-tallet. Den er også lettere å forstå for folk som ikke har lest så mye i Bibelen. Men 1978/85-oversettelsen har også sine problemer. All oversettelse innebærer tolkning, men oversetternes egne bibeltolkninger får enda mer betydning når man oversetter mening for mening enn ord for ord. Ikke alle de tolkendeformuleringene av rike og vanskelige ord og uttrykk er like vellykkede. Men 1978/85- oversettelsen treffer godt mye av tiden og kan fint anbefales som en av de norske bibeloversettelsene man bør lese. Som nevnt tidligere, er det gode grunner til å lese flere oversettelser.
Bibelselskapets oversettelse fra 2011 har gått noen steg i konkordant retning sammenlignet med 1978/85-oversettelsen. Etter min mening er denne oversettelsen for det meste en god mellomting mellom de forskjellige måtene å oversette på. Språket i Bibel 2011 oppleves som skikkelig norsk mesteparten av tiden. Men selv om den er lettere å lese enn 1988/07 og 1997/17, hadde jeg mange steder ønsket meg lettere, mer moderne og mer dagligdags språk. Da kunne den kanskje blitt enda mer lest og forstått av ungdommer, folk uten kristen bakgrunn og folk som ikke er så akademiske.
I tillegg til disse store, norske oversettelsene av hele Bibelen, vil jeg nevne én oversettelse av hele Bibelen og to oversettelser av NT som er oversatt spesielt for at teksten skal være lett å forstå for ungdommer og dem som ikke har lest så mye i Bibelen før. Hverdagsbibelen fra 2018 er en svært fri, tidvis overforklarende oversettelse. Språket er ganske lettfattelig mye av tiden, men det er noen litt gammeldagse ord og formuleringer nå og da. En Levende Bok fra 1988 og Nye Levende Bibelen fra 2006 (oversettelsen som blir brukt i Ny Generasjon-Bibelen) er veldig frie oversettelser av NT med stort sett ganske lett og moderne språk. Nye Levende Bibelen på norsk er i stor grad basert på den svenske Nya Levande Bibeln, og den norske utgaven kunne med fordel vært mer gjennomarbeidet.
Alle disse tre oversettelsene er preget av at oversetternes teologiske syn en del steder er altfor lett å få øye på. Disse oversettelsene egner seg ikke til grundige bibelstudier eller til å basere teologien sin på, men de kan leses som tolkende og forklarende supplement til mer solide bibeloversettelser. Til tross for de nevnte svakhetene kan ungdommer og nye bibellesere gjennom disse oversettelsene få med seg hovedinnholdet på en enkel måte.
Lars Ruben Osland
bibeloversetter og bibellærer
@Bibelsnakk på Twitter