Hosea ble kalt av Gud til å gifte seg med en prostituert som lå med mange andre menn. Grunnen til at Gud ba han gjøre dette var for å tale til folket: Hold dere til meg, ha ingen andre guder. Slutt med å oppføre dere som rundbrennere.
På samme måte som Hosea elsket horen Gomer som hadde sex med andre enn ham, elsket også Gud Israel. Uansett hvor mye tull og fanteri de gjorde, hvor ulydige og utro de var mot Gud, så elsket han dem akkurat like mye. Gud ønsket inderlig at Israel skulle komme trofast tilbake til ham.
I Hoseas levetid, fungerte samfunnet og livet i Israel ganske greit. På utsiden var det fryd og gammen. Men hvis man så under overflaten oppdaget man at landet var i trøbbel. Lederne lot seg bestikke, familiene var ustabile, og folket skilte ikke mellom rett og galt. Det var hat mellom mennesker, og fattigdom var svært utbredt.
«Mitt folk skal gå til grunne fordi det ikke kjenner Gud.» (Kap. 4:6)
«For jeg vil ha troskap, ikke slaktoffer, gudskjennskap heller enn brennoffer.» (Kap. 6:6)
På tross av folkets manglende vilje til å leve nært til Gud, erklærte Gud sin evige kjærlighet til dem:
«Jeg vil trolove meg med deg for alltid. Jeg vil trolove meg med deg i rettferd og rett, i miskunn og barmhjertighet. Jeg vil trolove meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.» (Kap. 2:19-20)
Oversikt:
A Personlig lidelse: konens utroskap (Kap. 1 – 3)
B Nasjonal avvisning: det syndige folket (Kap. 4 – 14)