Fortsettelsen følger, og alt ser ut til å være fryd og gammen for Israel og innbyggerne der. Men alt det gode varer ikke evig. Etter at Salomo dør, går kongene bare lengre og lengre vekk fra Gud, og det blir bare verre og verre.
Akkurat som 1. krønikebok, er 2. krønikebok også skrevet av Esra, og i den samme perioden. 1. og 2. krønikebok var egentlig bare én bok, og de er skrevet samtidig. De er skrevet mellom år 425 og 400 f. Kr.
Boken begynner med Salomo som konge, etter Davids død. Salomo var ung og uerfaren da han ble konge, og valgte derfor å søke Gud for visdom til å løse kongegjerningen på en god måte.
«Du var utrolig raus med faren min, David, og nå har du gjort meg til konge, akkurat som han var. Det du fortalte til faren min, la det nå bli etablert og gå i oppfyllelse, for du har gitt meg en kolossal oppgave, å styre alle disse folkene. Ja, gi meg visdom og kunnskap mens jeg er blant dette folket, for hvem kan alene ha mulighet til å lede disse, ditt fantastisk og store folk?» (Kap. 1:8-10, fritt etter The Message)
Gud likte bønnen hans så godt at Han ga Salomo både rikdom og masse skatter i tillegg. Så gikk han i gang med å bygge tempelet til Gud, etter de tegningene som hans far David hadde fått fra Gud. Det ble et svært tempel. Det var hele 27 meter langt og 13,5 meter høyt. Det var omtrent 180.000 mennesker som bygde tempelet, og de brukte 7 år på det.
Midt i all rikdommen og velstanden Israel opplevde, gled de gradvis bort fra å bry seg om Gud. Både Salomo og mange av kongene etter ham ble mer opptatt av å dyrke avgudene til nabofolkene, siden avgudene var statuer og bilder folkene selv kunne tillegge egenskaper og personlighet.
Sammenhengen mellom Israels posisjon og Guds beskyttelse var åpenbar. Når de ignorerte Gud, tapte de krigene mot nabofolkene. Da de fulgte Guds lover, hadde landet framgang og vekst.
Etter lang tid med dårlige konger, krig og avgudsdyrkelse, gikk det så langt at tempelet ble robbet og alt innholdet ble tatt med til Babylon. Så brente babylonerne ned tempelet og bortførte mange av isralittene som fanger. Boken slutter med at Gud gir beskjed til perserkongen Kyros, som egentlig ikke trodde på Gud, om at han skulle la israelittene dra tilbake for å bygge opp igjen tempelet i Jerusalem.
Foto: Konrad Baranski, sxc.hu