Første Mosebok er historien om universets begynnelse, de første menneskene, og ikke minst starten på historien om forholdet mellom Gud og mennesket.
1. Mosebok er den første boka i Bibelen. Den skildrer perioden fra det første mennesket (Adam) fram til starten på nasjonen Israel (Josef og brødrene hans). Boka omhandler de første årene av menneskehistorien fra rundt 4000-1400 f.Kr. (det vil si 2500-2600 år). Forfatteren er ifølge tradisjonen Moses, i tillegg til at det trolig har blitt lagt til noe etter Moses sin død.
I denne boken finner vi historiene om Adam og Eva, Kain og Abel, Noahs ark, Abraham og Sara, Isak og Rebekka, Jakob og Rakel, og Josef og brødrene hans. Historiene viser hvordan Gud velger seg ut noen som han åpenbarer seg for, og som etterhvert utvikler seg til å bli en familie og en nasjon som han vil identifisere seg med.
Skapelsen og syndefallet
Bibelen forteller at Gud skapte verden i løpet av seks dager, og at den sjuende dagen ble brukt til å hvile. Det er forskjellige meninger om dagene skal forstås symbolsk eller bokstavelig, men Bibelen er tydelig på at Gud står bak universet slik vi kjenner det. I tur og orden ble lys og mørke, himmel og jord, hav og landområder, og planter og dyr skapt. Selve kronjuvelen i skaperverket var mennesket – skapt som mann og kvinne – Adam og Eva.
Adam og Eva ble plassert i Edens hage. Der ville Gud sørge for at de fikk alt de trengte, samtidig som Gud forventet at de etterlevde hans påbud. Adam og Eva sviktet, fordi djevelen, forkledd som en slange, lurte dem. De måtte ta konsekvensene av dette – ut av Edens hage, og dermed ut av Guds velsignelse.
Noahs Ark
Tiden gikk – Adam og Eva fikk etterkommere, som stort sett ikke brydde seg om Gud. Gud ble fortvilet, og fryktet for at de få som faktisk brydde seg om ham, skulle bli overmannet av umoralen rundt dem. Derfor ba Gud Noah bygge en stor båt, kalt en ark. Minimum to av hver dyreart ble med i arken, samt Noahs familie. Vannflommen kom og skylte vekk all sivilisasjon, bortsett fra Noahs familie. Flommen varte i over ett år, før arken strandet på Araratfjellet.
Abraham levde i tro
Noah fikk etterkommere, som etterhvert bredte seg ut over hele jorden. En av disse etterkommerne var Abraham fra Ur i Kaldea (i dagens Irak). Han opplevde at Gud kalte på han til å bryte opp fra hjemlandets trygge omgivelser, til et liv i Guds ledelse. Abraham havnet i området rundt Israel, med Sara og alle sine tjenere. Gud lovte ham utallige etterkommere, selv om Abraham ikke hadde noen sønner med Sara. Men Abraham valgte fremdeles å stole på Gud, og etter lang venting fikk Abraham og Sara utrolig nok en sønn da de var henholdsvis 100 og 90 år gamle. Abrahams tålmodige liv i tro til Gud blir gjennom resten av Bibelen brukt som et forbilde på hvordan man kan stole på Gud gjennom alle omstendigheter.
Kjente historier:
A Skapelsen (Kap 1:1 – 2:3)
B Adam og Eva (Kap 2:3 – 25)
C Syndefallet (Kap 3:1 – 24)
D Noah og syndefloden (Kap 6:1 – 9:17)
C Abrahams pakt med Gud (Kap 12:1 – 25:8)
D Fortellingen om Isak (Kap 21:3 – 28:6)
F Fortellingen om Jakob (Kap 25:26 – 37:1)
