Image

Hva skal til for å bli rettferdig for Gud? Det hjelper verken å holde Moseloven, ha solid fartstid i kirkekor, gjøre gode gjerninger eller ha minimalt fravær i kristendomstimen. Det som gjelder er tro på Jesus.

Romerbrevet er det første og det lengste av brevene i det nye testamentet. Et hovedtema i brevet er forholdet mellom kristne jøder og kristne ikke-jøder (omtalt som grekere). Et utgangspunkt for undervisningen er at «alle har syndet; ingen strekker til i forhold til Guds høye standard» (NLT, fritt oversatt). For å nå opp til denne standarden nytter det ikke å følge lovene i det gamle testamentet, slik jødene prøvde. Kapittel 9, vers 31-32 uttrykker dette på en god måte: «Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro». Det nytter heller ikke med andre tilnærminger til Gud. Han gir merkelappen «rettferdig» til dem som tror på Jesus. Samtidig er det viktig at denne troen viser seg i måten man lever på. Brevet forteller at Abraham var en slik person.

Bakgrunn

Paulus er forfatteren bak brevet til romerne. Han var en velutdannet jøde som tidligere jobbet hardt for å sette kristne i fengsel. En dag ble Paulus selv en kristen. Da Paulus skulle skrive til de kristne i Roma, fikk han hjelp av en mann som het Tertius. Paulus dikterte mens Tertius skrev. Samarbeidet fant sannsynligvis sted i Korint (by i nåværende Hellas) omlag 53-57 e.Kr.

Roma var hovedstad i Romerriket. Menigheten her bestod av en salig blanding jødekristne og kristne ikke-jøder. Det oppstod konflikt mellom disse to gruppene om hvem som virkelig var Guds folk. Paulus ønsker å oppklare problemet ved å vise at alle mennesker, uansett bakgrunn, er avhengig av tro for å tilhøre Gud.

Oversikt

A) Intro (Kap 1:1-7)
B) Konflikt mellom jøder og ikke-jøder
– alle mennesker er skyldige for Gud (Kap 1:18 – 2,29)
– skyld oppgjort ved å tro på Jesus (Kap 3:1 – 3:31)
– farer ved tradisjonell levemåte (Kap 6:1 – 8:39)
– frelsen gjelder alle (Kap 9:1 – 11:36)
– leve i fred med hverandre (Kap 12:1 – 15:33)
C) Hilsener og konklusjon (Kap 16:1-27)

Foto: Meredith B, sxc.hu