Evangeliet av Matteus innholder en av verdens mest berømte taler, nemlig Bergprekenen. Her forklarer Jesus blant annet hva som gir virkelig lykke. Tro det eller ei, men verken penger, berømmelse eller idealutseende er noe av det som nevnes. Derimot er tålmodighet, rettferdighet, renhet og det å bli forfulgt (for rettferdighetens skyld) faktorer som Jesus sier gjør en lykkelig.
I denne talen gir Jesus en forklaring på hva som er det faktiske budskapet i det gamle testamentet. De religiøse lederne hadde forvrengt budene til menneskelige påbud, men Jesus forklarer Guds intensjon bak budene. For eksempel sier han følgende:
«Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere» (Kap 5:43-44)
Sentrale hendelser
Andre sentrale deler av Matteus er Jesu lignelser om Guds rike (himmelriket). Dette riket er ikke som nasjoner og riker vi kjenner fra vår verden. Guds rike er et åndelig rike. Likevel har det med verden og menneskene å gjøre. Guds rike er der hvor Jesus blir anerkjent som konge og læremester.
Noen viktige hendelser er da Jesus stiller stormen (kap. 8). I kapittel 14 finner vi historien om at Jesus går på vannet. Boka avsluttes med misjonsbefalingen i kapittel 28. Her gir Jesus disiplene beskjed om å gjøre alle mennesker til hengivene fans av ham.
Forfatterskap
Matteus’ evangelium er det første av de fire evangeliene som innleder Det Nye Testamentet. Tradisjonelt regnes Matteus for å være forfatteren bak dette verket. Matteus, også kalt Levi, var toller (skatteinnkrever). Matteus var en av Jesus nærmeste disipler. Som en av de tolv disiplene levde Matteus tett på Jesus. Med dette forstår vi at evangeliet er en troverdig fremstilling av hva Jesu gjorde og lærte. Det antas at dette evangeliet ble skrevet mellom 80-100 e Kr.
Målgruppe
Forfatteren skriver til jødekristne. Dette kommer til uttrykk på flere måter. For det første inneholder boken mange sitater fra det det gamle testamentet. På denne måten vil forfatteren fremstille Jesus som en oppfyllelse av det som ble forutsagt i Det Gamle Testamentets bøker. For det andre henviser teksten ofte til jødisk praksis. Videre viser skribenten hensyn overfor jødiske religiøse følelser. Jøder ville for eksempel ikke risikere å misbruke Guds navn. Uttrykket «Guds rike» blir derfor erstattet med «himmelens rike». Slik unngår forfatteren å støte dem han skriver til. Til sist prøver forfatteren å overbevise om at Jesus var sann jøde. Dette viser at Jesus var den Messias (den salvede kongen) jødene ventet på.
