Sefanja får beskjed av Gud å fortelle folket at det kommer til å bli en stor straff for dem som har brutt loven. Samtidig sier han også at de skal rope av fryd og være glade. Går det virkelig an?
Sefanja var en av de vi kaller for de små profetene. De var ikke lavere eller mindre verdt enn de store profetene, men det som de har skrevet ned er rett og slett mindre enn de store. Boken Sefanja ble skrevet ned omtrent 630 f.Kr, og Sefanja, som skrev den, levde i Juda.
Bakgrunnen for denne profetiske boken, er at det hadde blitt vanlig å be til andre guder og drive med det Bibelen kaller avgudsdyrkelse. Det innebærer at de tilba solen, månene, stjernene eller andre gjenstander i stedet for Gud. Når de bryter avtalen som de hadde gjort med Gud, forteller Gud gjennom Sefanja at de må ta konsekvensene av sine handlinger.
Sefanja profeterer om det han kaller for Herrens dag. Det begrepet beskriver at Gud vil ta et oppgjør med all urett, løgn og umoral som folket gjør, og at de må stå til ansvar for det de har gjort. Guds hensikt er imidlertid ikke å få utløp for sitt sinne, men å berge de rettferdige fra å bli revet med i umoralen de omgis av. Men aller helst ønsker Gud at alle vender om, slik at han slipper å gjennomføre konsekvensene av folkets brudd på avtalen.
For de rettferdige vil Herrens dag alltid være en befrielse. Derfor forteller Gud folket at han er midt i blant dem, og det står til og med at innbyggerene i landet skulle juble og fryde seg, fordi Gud tok bort alle fiender og at Gud frydet seg over menneskene.
Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. (Kap 3:17-18)